I over ett år har Greenpeace og Natur og Ungdom forberedt seg til å saksøke den norske staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Den 14. november startet endelig rettssaken. Dette ble naturlig nok temaet for Naturlig Onsdag 1. november, med høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse Pål W. Lorentzen, Andreas Randøy fra sentralstyret i Natur og Ungdom (NU), politisk rådgiver i Greenpeace Halvard H. Raavand og Erik Skutle fra Hordaland Høyre.

Amalies Hage var nesten ikke stor nok til å romme alle som kom for å bevitne den spennende debatten som ble ledet av Susanne Lohne Iversen fra Studentersamfunnet i Bergen. Lorentzen innledet med å redegjøre for det juridiske forholdet mellom domstolene, Stortinget og regjeringen, og hvorfor staten kan saksøkes for å tildele letearealer i svært sårbare områder i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Både Stortinget og regjeringen må holde seg innenfor Grunnlovens rammer, og det er domstolenes oppgave å påse at dette skjer. Dette er første gang den norske staten saksøkes, og Lorentzen stiller spørsmålet: Er domstolene modne for dette ansvaret? Lorentzen satte søksmålet i et globalt perspektiv ved å nevne lignende søksmål i ulik skala.

Randøy fra NU kritiserte i sitt innlegg fraværet av klimahensyn i norsk politikk, enten det er i enkeltstående konsekvensutredninger eller i helhetlig oljepolitikk. Han tok også opp to paradokser: Det ene er at de som i framtiden blir påvirket av klimaendringene, ikke har mulighet til å påvirke dagens klimapolitikk fordi de mangler stemmerett. Med dette søksmålet får Natur og Ungdoms medlemmer under 18 år også en mulighet til å påvirke. Det andre paradokset er at Arktis burde vært fryst, men på grunn av klimaendringene er havområdene eksponert og påstått klare for oljeleting. Videre kan petroleumsaktiviteten forårsake mer issmelting, slik at den politisk omstridte iskanten kanskje flyttes enda lengre nordover i framtiden.

Raavand fra Greenpeace satte klimasøksmålet i perspektiv med noen tall: 5 er tallet på hvor mange ganger mer petroleum vi har funnet, enn det klimaforskerne sier det er forsvarlig å brenne. 40% er tallet på utslippskuttet som Norge har vedtatt å nå innen 2030. Regjeringsadvokaten Fredrik Sejersted har skrevet at han er fornøyd med tiltakene som er gjort på norsk sokkel, som har begrenset utslippene fra olje- og gassindustrien. Men hva innebærer denne begrensningen? I Norge har utslippsveksten blitt redusert, men utslippene har faktisk økt med 4,2% siden 1990. Til sammenligning har EU hatt et utslippskutt på over 20%.

Skutle fra Hordaland Høyre mener at en av løsningene kan bli funnet i økonomien, nemlig ved å sette riktig pris på karbonutslipp, og at søksmål som dette ikke er riktig vei å gå. Det er tekniske årsaker til dette, blant annet at Grunnloven ikke trumfer alt, den eksisterer i samspill med andre lover, regler og sedvane. I tillegg minner han om at statsmaktene i Norge er delt opp etter funksjon, og derfor bør ikke domstolene blande seg inn i regjeringens politikk. Skutle tror at Grunnlovens paragraf 112 er for generell til at den kan brukes for å vinne dette søksmålet, men at søksmålet bidrar til en god og viktig debatt.

I debatten dreide én uenighet seg om under hvilke forutsetninger domstolene er egnet til å gjøre om på politiske vedtak. Skutle påpekte at det er åpenbart i vassdragsforvaltning, fordi man kan se konkrete konsekvenser, men at det er for enkelt å si at det er en direkte sammenheng mellom åpning av nye oljefelt og klimakonsekvenser. Han mener man heller burde konsentrere seg om etterspørselen (via kostnadseffektive virkemidler som CO2-prising) enn tilbudet (å stenge oljeproduksjonen). Apropos økonomi, kunne Raavand fortelle at SSB-forskere har sett på konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst, og at de var sjokkerte over de systematisk dårlige økonomiske beregningene. Konsekvensutredningen tok verken høyde for nåverdi, oljeprisen eller samfunnsøkonomiske kostnader ved CO2-utslipp, og derfor ble det beregnet for lave kostnader og for høye gevinster. SSB-forskerne kom fram til at oljeutvinning i Barentshavet kan være direkte ulønnsomt, med et tap på 2 millioner kroner. Raavand avsluttet med litt optimisme. En seier i denne saken vil knytte sammen norsk oljepolitikk og klimapolitikk, det vil påvirke de andre 900 lignende rettssakene globalt, og det vil vise at selv et oljeproduserende land klarer å stå på andre grønne bein. Det vil gi et signal om at det grønne skiftet er i gang.

---

Naturlig onsdag er en faglig og sosial møteserie om natur, miljø og smarte løsninger. Her kan du knytte kontakter og utvikle gode ideer. Les om prosjektet og finn tidligere møtereferat. Se møtene på YouTube. 

Følg oss på Facebook og Instagram. 
Engasjer deg som frivillig i Naturvernforbundet! 
Støtt arbeidet vårt.