Plasten som var kommet på avveie
Et eventyr om frivillighet, forsøpling og tilskudd fra det offentlige.
Mona Maria Løberg
Det var en gang et land som forsøkte å gjøre noe med plastproblemet, og de som klarte å gjøre noe skulle få en god følelse av å gjøre noe godt, støtte fra Miljødirektoratet, og ros og heder av halve kongeriket.
Det var nok av organisasjoner som forsøkte seg, skal jeg tro, for det er ikke hver dag en kan løse et miljøproblem og attpåtil få økonomisk støtte til naturvernarbeid. Frivillige kom i flokk og følge fra øst og vest, både kjørende og med kollektivtransport. Men det var få som kunne løse problemet kun ved å plukke plasten. Enda så mye man plukket, var det alltid ny plast som havnet på avveie.
Så var det noen frivillige som ville ut og friste lykken, og se om de kunne gjøre noe så de kunne få støtte fra Miljødirektoratet, ros og heder og en god følelse av å gjøre noe godt. De hadde meldt seg på samme opprydningsaksjon og var nokså vel forlikt, og gikk i samme følge alle atten.
Mona Maria LøbergDe møttes på en øy full av steingjerder, bekker og grunneiere som gjerne skulle vært med, da den ene frivillige forsvant inn i et kratt.
«Jeg fant, jeg fant!», ropte han.
«Hva fant du nå da?», svarte en av de frivillige.
«En gammel maursyrekanne!»
«Åh, fy, hva skal du med den da? Kast den i haugen, så plasten kan resirkuleres!»
«Nei, den skal vi ta vare på så MEPEX kan analysere alt vi finner.»
Mona Maria LøbergDe gikk ikke langt oppover elva før han finner en diger sak i plast.
«Jeg fant jeg fant!», ropte han engasjert.
«Hva fant du nå da?»
«En enorm plastbeholder!»
«Phø, hva skal du med den da! Kast den i haugen, så plasten kan resirkuleres!»
«Nei, den skal jeg fotografere og bildet skal jeg laste opp på ryddenorge.no så alle kan se hvilken plast som lettest havner i naturen.»
Da de hadde gått enda lenger oppover skogveien, fant han en stor bit av isopor.
«Jeg fant jeg fant!»
«Nå, hva fant du?» sa de andre frivillige nesten i kor.
«Jeg fant en stor bit med isopor!», ropte mannen.
«Det er da ikke noe å samle på! Kast det i haugen så det kan resirkuleres!» sa de.
«Nei, når bildet av denne er lastet opp på ryddenorge.no blir det lettere å foreslå tiltak som gjør det lettere for folk å levere inn plast.»
Så gikk det ord om nettsiden ryddenorge.no og hvordan alle kunne være med og laste opp bilder av søppelet de fant. Og slik fikk folket i hele kongeriket være med og kartlegge plasten som havnet på avveie. Frivillige i det langstrakte land fikk heder og ros for arbeidet de gjorde, og organisasjonen fikk støtte fra Miljødirektoratet. Og der hvor de frivillige gikk og plukket plast, for rydde kunne de til gangs, om de skulle få en god følelse av å gjøre noe godt; og om det fortsatt finnes plast langs den elva, så går de nok fortsatt der og plukker ennå.
Mona Maria Løberg