Det foreslås nå å bygge kraftverk for å finansiere flomvern som i Vosso og i Opo i Hardanger. Vi har en regjering som også kan tenke seg å bruke vernede vassdrag til kraftproduksjon, rett og slett bare for kraftproduksjonens del. Men hvorfor og når ble vassdragene vernet? Den store vassdragsvern-kampen som foregikk i 1960–80-årene ser ut til å forsvinne ut av nordmenns historiske bevissthet.

De store utbyggingene av vannkraft startet på begynnelsen av 1900-tallet. Det var ny teknologi som gjorde det mulig å omgjøre energien i rennende vann til elektrisitet. Utbyggingen ga grunnlag for de store aluminiumsverkene og annen industri, og for elektrifisering av hele samfunnet. Folk godtok de store naturødeleggelsene fordi de førte til mange arbeidsplasser og rikdom for landet. Men kraftselskapene gikk løs på fjellet uten begrensninger. Når de hadde gjort seg ferdig med utbyggingen i et område var svære innsjøer demmet opp og tømt, elvene var tørrlagt og fjellet lå
igjen som en slagmark. Da begynte folk å reagere.

Stølsheimen var et populært fjellområde i Hordaland. Da BKK i 1960 kunngjorde regulering av en rekke vann og elver der Bergen Turlag hadde lagt til rette for fotturisme med hytter og
merkete stier, startet arbeidet for å få Stølsheimen med vassdrag vernet. Det tok 30 år, men i 1990 ble Stølsheimen landskapsvernområde en realitet. 

I 1973 lanserte Statskraftverkene den største planen for vassdragsutbygging noen gang. Den omfattet elvene Bøvra i Bøverdalen, Otta i Skjåk, Jostedøla og elvene i Loen og Stryn. Alle
skulle føres i tunnel gjennom fjellet til en kraftstasjon i Loen. De svære elvene ville bli til sildrebekker, folk var sjokkerte. De østlige vassdragene ble kuttet ut, men planene for Jostedøla og
Strynevassdragene dukket opp igjen på 1980-tallet. 

Gigantplanene for videre vannkraftutbygging førte til at motstanden økte. Den ble en viktig del
av den grønne bølgen i 1970-årene. Dette var en bevegelse drevet fram av folkelig engasjement i lokale grupper som førte kampen mot naturinngrepene i hjembygden. Engasjementet ble støttet
av nasjonale miljøorganisasjoner, bl.a. var Norges Naturvernforbund en viktig pådriver.

Kravet om vern av vassdragsnatur ble etter hvert høylytt, og myndighetene satte ned et utvalg kalt Sperstadutvalget, som skulle hindre bit for bitutbyggingen. Det ble laget en plan for vassdrag som skulle holdes utenfor kraftutbygging. Vassdragene ble gradert etter konfliktgrad og lønnsomhet, og
de som var verneverdige ble listet opp i Samlet plan. Etter hvert som vassdragene ble behandlet og vurdert, fikk de mest verdifulle varig vern i Verneplan I, II, III og IV. I 2005 kom en supplering av
verneplanene som førte til at enda femti vassdrag ble vernet. Det var Stortinget som vedtok de fire verneplanene i årene 1973, 1980, 1986 og 1993. Til sammen fikk nesten 400 norske vassdrag varig vern i løpet av disse årene. Fylkene med flest vernete vassdrag er Nordland med 57 og Finnmark med 50 vassdrag. Fordi Stortinget vedtok verneplanene, er det også Stortinget som må vedta endringer av vernet.

Det var utrolig arbeidskrevende å jobbe mot utbyggingsmyndighetene. På fritiden slet bønder, lærere og helsearbeidere for å sette seg inn i planene som var utarbeidet for vassdragene deres, men fikk etter hvert like stor innsikt som ingeniørene, ja, større, fordi de var lokalkjente. De aktive slapp alt de hadde i hendene når noe sto på, «når det gjaldt elva måtte turrhøyet stå», som en bonde i Gaular sa. De lokale gruppene jeg kjenner best er Berg Breheimen i Stryn og Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget, begge i Sogn og Fjordane. Hver sommer holdt de treff der støttespillere, men også stortingspolitikere og ministre ble invitert. Det hjalp saken at folk fikk se naturen med egne øyne. Både Strynevassdraget og Gaularvassdraget ble tatt inn i Verneplan IV i 1993. Men da
hadde motstandsarbeidet pågått i 20 år. 

Engasjerte mennesker kjempet i 20 – 30 år for å redde hundrevis av elver. Og kampen ble vellykket. Vi har beholdt en vassdragsnatur som er en uerstattelig rikdom og til stor glede for svært mange
mennesker. Skal dagens politikere kutte ut vernet med et pennestrøk?

Honoria Bjerknes Hamre har vært aktiv i Norges Naturvernforbund siden 1970.

---

VERNEPLANER
Les dokumenter fra arbeidet med verneplanene fra 1971 til 1991. Les dokumentene:
Hardangervidda. Naturvern – kraftutbygging (1971).  
Innstilling om vassdrag som bør unntas fra kraftutbyggingen (1971)
NOU 1976:15. Verneplan for vassdrag (1976).
NOU 1983:18. Fremdrift og rekkefølge i kraftutbyggingen (1983)  
NOU 1983: 41 Verneplan for vassdrag III (1983)
NOU 1991: 12A Verneplan for vassdrag IV
 

---

Teksten er også publisert i medlemsmagasinet NaturVest #1 2017.