De fleste fotballbaner i dag er laget av plast. Den grønne matten er laget av plast, og det samme gjelder granulatet. Det er de små, og ofte svarte plastkulene som gjør banen mykere og tryggere å spille på. Fordi kunstgressbaner er enkle å etablere og «billige» å drive, finnes det nå mer enn 1600 kunstgressbaner i Norge.  

Det gjøres en rekke tiltak, men det er allikevel vanskelig å forhindre at noe plast havner i naturen. Mepex anslår at de lekker 5958 tonn plast til naturen hvert eneste år, hvor gummigranulatet utgjør 5400 tonn. Dette gjør fotballbaner til den nest største kilden til plastforsøpling etter dekkslitasje fra bilkjøring. 

Hva er fotballbaneplast? 

Nær sagt alle kunstgressbaner bruker noe de kaller for gummigranulat. Dette er i realiteten gamle, oppmalte bildekk. Bildekkene inneholder rundt 50 prosent plast, men også en rekke andre stoffer som gir bildekkene de riktige egenskapene. I tillegg kan dekkene også inneholde mange andre stoffer som kommer fra veislitasje og motordrift.  

Når det tas prøver av bildekk og gummigranulat, viser det seg at de inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller. Dette er stoffer som kan gi reproduksjonsskader, som er kreftfremkallende og miljøskadelige. Derfor er det ikke lov å deponere kasserte bildekk. Det er allikevel lov til å bruke de samme dekkene som fyllstoff på barns lekeområder og fotballbaner. Minst 5,5 tonn med gummigranulat etterfylles på Norske fotballbaner hvert eneste år. 

Er fotballbaneplasten farlig? 

Selv om fotballbaneplasten inneholder en rekke både helse- og miljøskadelige stoffer er det ikke påvist at nivåene hver for seg utgjør en helserisiko for mennesker, men coctail-effekten, det vil si samspillet mellom de ulike stoffene er nok ikke undersøkt tilstrekkelig.  

I naturen utgjør imidlertid plasten et stort miljøproblem. Fotballbaneplasten har form, størrelse og egenskaper som ligner på maten til fisk, fugl og andre dyr. Når dyr spiser plast får de ikke den næringen de trenger, og kan dø av sult. I tillegg kan miljøgiftene som fotballbaneplasten fører med seg ut i naturen og inn i dyrekroppene hope seg opp, og ødelegge både helsen, arvestoff og reproduksjonen. 

I naturen vil også fotballbaneplasten brytes ned til stadig mindre deler, hvor stadig mindre dyr og organismer påvirkes av den. På denne måten kan fotballbaneplasten få negative konsekvenser for svært store deler av økosystemene.

Vi vet fremdeles for lite om nøyaktig hvordan fotballbaneplasten påvirker naturen og dyrelivet, men kombinasjonen av egenskaper og miljøgifter gjør at vi har svært gode grunner til å være bekymret, og må møte forurensingen med den aller største alvor.  

• Fotballbaner forurenser
• Krever forbud mot gummigranulat i kunstgressbaner
• Solutions to microplastic loss
• Norske landbaserte kilder til mikroplast

Når forurenser fotballbanene? 

Fotballbaner lekker fotballbaneplast hver eneste gang de brukes. Plasten klistrer seg til både sko og treningsklær, og blir med hjem etter trening. Det er likevel når det regner og snør at det forsvinner mest fotballbaneplast. I regnvær føres plasten ut i nærmeste kumlokk og deretter rett ut i havet. Om vinteren, når fotballbanen er full av snø, blir gjerne fotballbanen måkt og snølasset dumpet utenfor banen. Da blir fotballbaneplasten spredd i naturen allerede neste vår. 

Når fotballbaneplasten først havner i naturen, er det så å si umulig å rydde opp plasten. Derfor er løsningen å fase ut granulat av gummi. Spørsmålet som stilles nå, er hvilken type granulat som ikke forurenser og som fungerer godt for store og små spillere.