{"id":746,"date":"2017-12-06T15:45:29","date_gmt":"2017-12-06T14:45:29","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.dev06.dekodes.no\/hordaland\/naturens-goder\/"},"modified":"2023-12-07T14:34:41","modified_gmt":"2023-12-07T13:34:41","slug":"naturens-goder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.dev06.dekodes.no\/hordaland\/naturens-goder\/","title":{"rendered":"Naturens goder"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Naturens goder<\/h1>\n\n

Naturen gjev oss b\u00e5de regulerande, forsynande og kulturelle tenester. Det var tema for Naturleg onsdag i mai i \u00e5r, som denne teksten gjev oss eit tilbakeblikk p\u00e5. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n


\n\u00d8kosystemtenester stod p\u00e5 agendaen d\u00e5 naturmangfaldgruppa hadde ansvar for Naturlig onsdag i mai i \u00e5r. I alt 47 naturverninteresserte fann vegen til Amalies hage p\u00e5 Bergen Offentlige Bibliotek den fine v\u00e5rkvelden for \u00e5 h\u00f8yra og l\u00e6ra om det me \u00f3g kallar \u00abnaturens goder\u00bb, det me f\u00e5r gratis av naturen utan \u00e5 betala noko for det, til d\u00f8mes rein luft og reint vatn. <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste innleiar var Per Arild Aarrestad som er utdanna \u00f8kolog fr\u00e5 Botanisk Institutt p\u00e5 UiB og no instituttstyrar p\u00e5 den nyetablerte avdelinga til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i Bergen. Aarrestad tok utganspunkt i drivkreftene til endringar i \u00f8kosystemet, fyrst og fremst klima, demografi og endringar i arealbruk. Uttrykket \u00ab\u00f8kosystemtenester\u00bb, ecosystem services p\u00e5 engelsk, vart fyrst nytta i samband med den s\u00e5kalla tusen\u00e5rsrapporten i 2005, og vart utvikla vidare i rapporten The Economics of Ecosystems and Biodiversity i 2010. Sidan har omgrepet blant anna vorte nytta av Naturpanelet i 2013 og i stortingsmelding NOU 2013\/10 om \u00abNaturens goder\u00bb, med blant andre Dag Hessen og Stein Lier Hansen som medforfattarar. <\/p>\n\n\n\n

Aarrestad peikte p\u00e5 at naturens goder ofte er urettvist fordelt, og at det difor trengst ei form for verdisetjing slik at dei kan koma med i samfunnsrekneskapen. Denne verdsetjinga tek utgangspunkt i det biologiske mangfaldet, som ligg til grunn for mange funksjonar, som igjen leverer \u00f8kosystemtenester. Tenestene kan delast i tre hovudtypar, som kallast forsynande, regulerande og kulturelle. Dei forsynande kan som regel m\u00e5last i kroner og \u00f8re med direkte metodar, medan indirekte metoder trengst for dei regulerande og dei kulturelle: Ved hjelp av sp\u00f8rjeskjema kan ein finna ut kor mykje folk er viljuge til \u00e5 betala for denne tenesta dersom det blir mangel p\u00e5 henne. Aarrestad gav ogs\u00e5 ein del d\u00f8me p\u00e5 desse tenestene fr\u00e5 ulike naturtypar p\u00e5 Vestlandet:
<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Havstrandvegetasjonen er regulerande (den stabiliserer jorda) og forsynande (den leverer tang og tare, salt, med meir)<\/li>\n\n\n\n
  • Kystlyngheia er regulerande (kontrollerte lyngbrannar) og forsynande (villsau, honning, jakt og fiske)<\/li>\n\n\n\n
  • Ferskvatn er regulerande (skaffar reint vant), forsynande (produksjon av mat og drikke) og kulturelle (sportsfiske, turisme)<\/li>\n\n\n\n
  • V\u00e5tmark er regulerande (vatn- og karbonlagring) og forsynande (b\u00e6r, torv, beitemark)<\/li>\n\n\n\n
  • Skog er regulerande (flaumregulering, karbonbinding), forsynande (trevirke, b\u00e6r og sopp, jakt) og kulturelle (turisme, biologisk mangfald, kunnskap)<\/li>\n\n\n\n
  • Fjell er regulerande (drikkevatn, karbonbinding), forsynande (beite, jakt, reindrift og fiske) og kulturelt (naturbasert turisme)<\/li>\n\n\n\n
  • Urbane \u00f8kosystem er regulerande (stabilisering av jord, vassreinsing) og kulturelle (friluftsliv, rekreasjon)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Aarrestad peikte ogs\u00e5 p\u00e5 flaumsikring som ei aktuell regulerande \u00f8kosystemteneste. Skog, myr og kantvegetasjon langs vassdrag bind vatn. Utan vegetasjon vil 60% av vatnet renna bort som overflatevatn, mot 5% med vegetasjon. Difor er skog og myr s\u00e5 viktig b\u00e5de n\u00e5r det gjeld vatn- og karbonbinding. I debatten etterp\u00e5 skulle han f\u00e5 st\u00f8tte i dette fr\u00e5 Helge K\u00e5rstad i Kystskogbruket, som var tilh\u00f8yrar i salen. <\/p>\n\n\n\n

    Andre innleiar var Jorunn Vallestad fr\u00e5 Naturvernforbundet sentralt, som er fr\u00e5 Flor\u00f8 og tidlegare har vore medarbeidar i Naturvernforbundet Hordaland. Vallestad tok utgangspunkt i at naturen ofte blir framstilt som ei hindring for \u00abframsteget\u00bb, slik som den freda augnestikkaren som forseinka arbeidet med motorvegen i Endelausemarka med to \u00e5r. Ho viste til WWFs Living Planet Report 2016 som viser at det er blitt stadig f\u00e6rre artar og individ p\u00e5 jorda, noko som gir seg utslag i at 21% av artane som fins i dag, st\u00e5r p\u00e5 raudlista og er utryddingstruga, og at arealet av villmarksprega omr\u00e5der her i landet har minka fr\u00e5 over 50% i 1950 til 11% i 2013. Det moderne mennesket har ofte vist stor uforstand i tilh\u00f8vet til naturen. Som eksempel p\u00e5 dette nemnde Vallestad Mao sin kampanje i Kina i 1958 mot \u00abDe fire plager\u00bb, som var spurvar, rotter, mygg og fluger. Kinesarane gjekk ut med skytev\u00e5pen, nett og sprettertar for \u00e5 drepa spurvar for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre kornavlingar. Men resultatet var at n\u00e5r spurvane var utrydda, tok grashoppene fullstendig overhand og tapet p\u00e5 jordbruksavlingane blei mykje st\u00f8rre. <\/p>\n\n\n\n

    Slike historier talar til hjarta og er mykje meir verksame enn statistikken, som fortel det same, men som talar til hjernen. Dette s\u00e5g me tydeleg her i landet d\u00e5 den store kvalen dreiv i land p\u00e5 Sotra med magen full i plast. Plasten visste me nok om tidlegare og, men problemet blei med eitt s\u00e5 mykje meir synleg d\u00e5 folk s\u00e5g denne kvalen. Resultatet s\u00e5g me den 6. mai, p\u00e5 Strandryddedagen d\u00e5 mange tok turen for \u00e5 samla plast p\u00e5 strendene. <\/p>\n\n\n\n

    Jorunn tok deretter for seg \u00e5rshjulet, og snakka om fuglekassar og hagekompostering. Fr\u00e5 salen blei det nemnt at gjengroing med skog ikkje berre er eit problem, men f\u00f8rer til meir d\u00f8d ved og st\u00f8rre biologisk mangfald og karbonbinding. Sitkagran er eit problem fordi dette treslaget har stor evne til binda karbon samstundes som det er eit trugsm\u00e5l mot kystlyngheia og det biologiske mangfaldet. Om dette blei det ein liten diskusjon mellom Helge K\u00e5rstad i Kystskogbruket og naturvernarar i salen. Skog og karbonbinding har elles ogs\u00e5 vore tema p\u00e5 Naturlig onsdag tidlegare, i november 2016, d\u00e5 skogforskar Trygve Refsdal fr\u00e5 Voss og klima-ansvarleg Holger Schlaupitz fr\u00e5 Naturvernforbundet var innleiarar. <\/p>\n\n\n\n

    Etter innleiarane og kaffi- og tepausen fortalde Linn Vassvik og Ragnhild Gya, som begge er eller har vore styrerepresentantar i naturmangfaldgruppa, om arbeidet i gruppa, der arbeidet med \u00e5 skriva h\u00f8yringsuttalar til dei mange sm\u00e5kraftsakene, dominerer. Borgar Bohlin, som tidligare dagleg nestleiar i Naturvernforbundet Hordaland, var ordstyrar og leia programmet med fast hand, saman med Siri Haugum, som leia debatten etter innleiingane.<\/p>\n\n\n\n


    Oddvar Skre var leiar i naturmangfoldsgruppa og \u00e6resmedlem i Naturvernforbundet i Hordaland.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    \n