Norges klimaansvar
Veien til et samfunn med lave utslipp handler ikke bare om de direkte utslippene vi gjør her i Norge. Vi må også ta klimaansvar for vårt karbonavtrykk utover landets grenser.
Klimaendringene berører mennesker og nasjoner ulikt. De rike, industrialiserte landene slik som Norge, har stått for de største utslippene av klimagasser som bidrar til store klimaendringer. De landene som har forurenset minst, blir ofte rammet hardest. Derfor må klimaendringene håndteres på en rettferdig måte – og klimarettferdighet må stå sentralt i både norsk og internasjonal klimapolitikk.
Naturvernforbundet mener at
- Norge må fase ut egne utslipp av klimagasser i tråd med vårt historiske ansvar
- Norge må skape et klimavennlig samfunn ved å sikre varige reduksjoner i klimagassutslipp, ta vare på natur, og gjøre tiltak som står seg i et 2050-perspektiv
- Norge må ta et særlig ansvar for å bidra til reduksjon av utslipp og sikre klimatilpasning i fattige land
Norges store karbonavtrykk
Norge har et stort karbonavtrykk i verden, og påvirker globale utslipp gjennom politiske og økonomiske handlinger. Regjeringens eget klimautvalg, som nylig leverte rapporten «Omstilling til lavutslipp», illustrerer Norges store fotavtrykk godt. Det spiller en rolle hva Norge gjør. Vårt valg om å støtte opp under tiltak som reduserer utslipp i andre land er sentralt både for vår egen omstilling, og for hvordan verden skal nå Parisavtalen.
- Norges egne utslipp i 2023 lå på 46,6 millioner tonn CO2- ekvivalenter i 2023 (SSB).
- Forbrenningen av norsk olje og gass som eksporteres til andre land er omtrent ti ganger større enn Norges eget utslipp. Dette tilsvarer et utslipp på omtrent 500 millioner tonn CO2-ekvivalenter (Klimautvalget 2050). Dette er utslipp som skjer andre steder, men som påvirker klimaet like mye – og som Norge tjener penger på.
- Utslipp fra forbruk i Norge skjer i stor grad i andre land – cirka 61 prosent (Miljødirektoratet). Dette er utslipp som kommer fra varer og tjenester som vi importerer. De gir nesten like høye utslipp som utslippene i Norge, cirka 43 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Klimarettferdighet
Å bygge norsk klimapolitikk på prinsippet om klimarettferdighet vil føre til at vi både når våre egne klimamål og reduserer vårt karbonavtrykk ute i verden. Climate Action Tracker, et uavhengig vitenskapelig initiativ som sporer lands oppfølging av Parisavtalen, måler om land tar sin rettferdige andel av utslippskuttene. Basert på Norges historiske utslipp og kapasitet til omstilling må Norge (1) ta store utslippskutt hjemme og (2) bidra til å kutte utslipp utover sine egne grenser.
Norge ligger selv langt bak med å kutte egne, nasjonale utslipp, og tar derfor ikke ansvar i klimadugnaden.
Norges bidrag til klimadugnaden er i dag kategorisert som «utilstrekkelig». Våre klimamål gir ikke nok reduksjon i utslipp, og vårt økonomiske bidrag til de som trenger det mest er ikke godt nok. Les mer på Climate Action Tracker.
Hva menes med klimarettferdighet?
Klimaendringene berører mennesker og nasjoner ulikt og bør derfor håndteres på en måte som er rettferdig. Begrepet klimarettferdighet brukes i mange sammenhenger, i ulike nivåer og aspekter:
Rettferdighet på internasjonalt nivå refererer til klimainnsatsen mellom land og grupper av land. Landene har, fra dette perspektivet, forskjellig ansvar og kapasitet til å bidra med klimaomstillingen. I Parisavtalen oppfordres land med stor kapasitet, slik som Norge, til å ta sin rettferdige andel i den globale innsatsen med å redusere utslipp.
Rettferdighet på samfunnsnivå refererer til effekten av klimaendringer og politikk på samfunnsgrupper innad i land. Dette perspektivet hjelper oss med å se på risikoen for at grupper i samfunnet skal bli mer marginaliserte ved store endringer.
Rettferdighet mellom generasjoner refererer til hvordan klimainnsatsen, som fordeles over tid, har konsekvenser for generasjoner som kommer.
Kilde: Klimautvalget 2050
Verden må kutte utslipp sammen
Parisavtalen, som nå danner grunnlaget for verdens klimapolitikk, legger til grunn at alle land må bidra for å kutte utslipp. Man skal stanse oppvarmingen ved 2 grader – og strebe etter å stanse på 1,5. Skal man nå disse målene, viser rapportene fra klimaforskere over hele verden at hele klodens utslipp må halveres innen 2030, og kuttes helt innen 2050. Det er anbefalingen fra FNs klimapanel, som gjennomgår all forskning på klimafeltet, og gir det vitenskapelige grunnlaget for klimakonvensjonen og Parisavtalen.
FNs klimapanel, klimakonvensjonen og Parisavtalen
Parisavtalen ble vedtatt på klimatoppmøtet (COP21) i Paris 2015. Formålet med avtalen er at verden sammen skal «unngå farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet» ved å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og å tilstrebe å begrense den til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Les mer her
Hva har vi forpliktet oss til?
Det betyr mye hvordan hvert land følger opp Parisavtalen. Norge har, som alle land er forpliktet til etter avtalen, satt egne klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag, NDCs) for å redusere sine utslipp. Målene skal oppdateres hvert femte år, og være en forbedring fra de forrige målene.
For å unngå dobbelttelling av klimagassutslipp skal målene som rapporteres inn kun gjelde landets territorielle utslipp, altså utslipp som vi slipper ut innenfor landegrensene. Her skal vi ikke telle med det vi eksporterer ut (olje, gass) eller det vi importerer inn (klær, mat, biodrivstoff mm).
Samtidig skal ikke noen land bidra til større utslipp. På klimatoppmøtet i Dubai i desember 2023 ble verdens land enige om at vi skal omstille oss vekk fra fossilt. For Norge betyr dette å utfase olje- og gassproduksjonen. Likevel fortsetter vi å lete etter mer olje og bygge ut nye oljefelt – selv om verden er enige om å omstille seg.
2030-målene meldt inn til Parisavtalen
Redusere utslipp med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990
Norge er rangert på 12. plass
Den anerkjente Climate Change Performance Index følger og rangerer lands innsats for å redusere utslipp og forbedre klimagassopptak. Målet er både å veilede land og øke synligheten av innsatsen som gjøres.
Norge ligger på 12. plass. Selv om vi er et land som er selvforsynt på fornybar energi, er vi også storforbrukere av energi og en av verdens største olje- og gasseksportører.
Derfor må vi la olja ligge
Norsk olje- og gassproduksjon bidrar til klimaendringer. Ler mer her
Engasjer deg!
Vil du engasjere deg i Naturvernforbundets arbeid for en bedre klima- og miljøpolitikk? Bli med i klimanettverket da vel!
