Dette er en historisk miljøenighet. Plastforurensning er en global miljøutfordring med store konsekvenser for havet, naturen og mennesker. Det var på høy tid at verden tok dette steget. FNs generalsekretær har til og med uttalt at resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Barth Eide ledet FN-møtet der forhandlingene førte frem til en enighet.

Dystert plastbilde

I februar 2022, rett før møtet i Nairobi, kom OECD-rapporten «Global Plastics Outlook». Den tegner et dystert bilde av hvordan plastforurensningen øker. I 2019 ble det produsert 431 millioner tonn plast i verden. Bare 29 tonn resirkulert plast kom inn i varestrømmene. Kun halvparten av plasten som samles inn til resirkulering blir faktisk resirkulert. Hele 82 millioner tonn plast havnet på avveie bare i 2019, med muligheter for ukontrollert forurensning av hav og land. I tillegg havnet hele 174 millioner tonn plast på fyllinger, sårbar for slitasje og avrenning til jordsmonn og miljø.

– Viktig å innlemme alt

– Det var en diskusjon på møtet i FNs miljøforsamling om avtalen skulle begrense seg til plastutslipp i havet, eller om den skulle omfatte miljøet generelt. Forhandlingene endte med en bred forståelse av omfanget av problemet, men med en fremheving av det marine miljøet. For oss var det viktig å innlemme all plastforurensing, sier klima- og miljøminister Barth Eide.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide foran en plastskulptur ved FNs miljøforsamling i Nairobi. Foto: Martin Lerberg Fossum/KLD

Men vedtaket betyr ikke at verden har en fiks ferdig avtale om å redusere plastforurensningen. Det er enighet om en tidsplan, at avtalen skal være juridisk bindende og at avtaleteksten skal være klar innen utgangen av 2024.

Enormt omfang

Det er lenge siden det har blitt startet nye, lignende forhandlingsløp internasjonalt. Plast brukes i en enorm rekke produkter, og undersøkelser viser at produkter som bildekk, maling og tekstiler er blant de store bidragsyterne til mikroplastutslipp. Spørsmålet er om forhandlingsdelegasjonene til verdens land er klare over omfanget av problemet, eller om vi havner i en ny forhandlingsspiral der «alt og ingenting» til slutt er tema, og man i stor grad kommer til møtene med fastlåste posisjoner, slik det innimellom har skjedd i forhandlinger om klima og biologisk mangfold.

– Befriende å se fremgang

– Jeg tror det er en voksende forståelse av omfanget. Her må vi snu økonomiske incentiver så de virker i en sirkulær retning, og også snakke om å begrense forbruket av plast ved å nevne hva vi må bytte ut, og hva vi bør klare oss uten. Men det virker som det er en større politisk villighet til å jobbe for strengere reguleringer internasjonalt. Det er befriende å se fremgang i slike prosesser, og arbeidet med en plastavtale løftes nå frem som en spydspiss i internasjonal sammenheng. Håpet er at dette skal gi en ny giv også til annet internasjonalt miljøsamarbeid, sier statsråd Barth Eide.

Positivt med livssyklus-avtale

– Det mest positive er at mandatet for plastavtalen inkluderer hele livssyklusen til plasten, fra produksjon til avfallsbehandling. Det har nok vært det viktigste poenget for oss i miljøbevegelsen, sier Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver på plast og avfall hos Naturvernforbundet.

– Folk i vårt nettverk trekker frem Norge, Peru og Rwanda som de førende landene for å dra dette i land. De har også fått med tunge land som USA og India på å gå med på en juridisk bindende avtale, og det er positivt. Men forhandlingene blir en fortsatt kamp mot olje-, gass- og petrokjemiindustrien, som nå vrir sine investeringer fra energi til petrokjemisk produksjon, blant annet plast. De vil ikke ha denne avtalen, og vil i hvert fall ikke at den skal omfatte hele plastens fulle livssyklus, sier Gulliksen.