Lokal forvaltning feiler
Håpnes viser til en NIBR-rapport (Norsk Institutt for by- og regionforskning) fra november 2008 som har evaluert et flerårig forsøksprosjekt om lokal forvaltning av fire forskjellige verneområder. Her beskrives en forvaltningspraksis med alvorlige feil og mangler, en praksis som i beste fall er helt i utkanten både av verneregler og formål med vernet, andre ganger i direkte motstrid. Eksempler er frislepp for snøskutertrafikk, nybygging inne i verneområder og nye hytter og infrastruktur helt inn til verneområdene.

– Rapporten gir grunn til sterk bekymring for konsekvensene av å legge forvaltningen av våre nasjonalt sett mest dyrebare og verdifulle naturområder på lokale nivåer. De fleste eksemplene som rapporten trekker fram egner seg aller minst som eksempler til etterfølgelse, sier Håpnes.

I brevet fra Naturvernforbundet ber man om at det må innføres tydeligere og strammere forvaltningskrav. Brevet viser til forsøkene som er gjort og konkluderer med at vi rett og slett ikke har råd til å behandle våre mest verdifulle og vernede naturområder på en så uforsvarlig måte som i de fire omtalte forsøkene med lokal forvaltning.

Verneverdier på nasjonalt og internasjonalt nivå må sikres
– Både internasjonalt gjennom Riokonvensjonen og gjennom stortingsvedtak er Norge forpliktet til å stanse tapet av biologisk mangfold. Et absolutt minimumskrav er da at allerede verna områder forvaltes etter faglige kriterier som er biologisk optimale, sier Håpnes.

Den internasjonale naturvernunionen IUCN krever at forvaltningen av nasjonalparker skal ligge til kompetente organ. I internasjonal sammenheng er det vanlige at nasjonale myndigheter har det overordna forvaltningsansvaret. – Vi kan ikke være dårligere, og spesielt gjelder dette områder som er så verdifulle at de er fredet av Kongen i statsråd, avslutter Håpnes.

Overordna rammer og tydelige forvaltningsmål
– Selve meningen med vern er å hindre at områdene benyttes på slike måter som de lokale forvaltningsmyndighetene har åpnet for. Naturfaglig kompetanse om og hvordan de best tas vare på, er helt avgjørende for at et forvaltningsregime skal kunne gjøre en god jobb. I dag er det stor mangel på denne kompetansen lokalt, noe som svekker en slik forvaltning, heter det videre i Naturvernforbundets brev.

Brevet konkluderer med at det avgjørende når områder vernes, er at sentrale fagmyndigheter fastsetter:
– Tydelige og presist formulerte mål og formål for verneområdet
– Klare og entydige verneforskrifter og tydelige rammer for hva som kan tillates
– Verneforskrifter som ikke gir rom for ulike tolkninger og omkamper, og det må være klare grenser og rammer for eventuelle dispensasjonsmuligheter
– Tydelig definerte forvaltningsplaner med konkrete tiltak ved eventuelt behov for biologisk basert skjøtsel

Naturvernforbundet mener at alle de store verneområdene i Norge må underlegges et overordna statlig forvaltningsansvar, der Fylkesmannen kan ha en delegert koordineringsfunksjon i den statlige forvaltningsmyndigheten.

Naturvernforbundet mener også at alle mindre reservater og verneområder må underlegges de samme rammene, men at forvaltningsmyndigheten legges til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Innføring av øremerka tilskudd til betydelig styrking av miljøkompetanse i kommunene er nødvendige uansett hvilke løsninger som velges.

Kontaktperson for denne saka er fylkesleiar Øystein Folden, telefon 91 81 25 42. Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Les høringsuttalelsen fra Naturvernforbundet til Miljøverndepartementet