Deponer eksisterende CO2-utslipp

Målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader C de neste 100 år krever storstilt satsing på energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og CO2 deponering fra eksisterende utslipp. Norge har i dag fire industriklynger med store utslipp av CO2. Det er Grenland med et utslipp på 3,5 millioner tonn CO2, Kårstø med et utslipp på 2,6 millioner tonn CO2, Mongstad med et utslipp på 2,7 millioner tonn CO2 og Melkøya med et utslipp på 1,3 millioner tonn CO2. I tillegg kommer tilsvarende utslipp fra norsk offshore-virksomhet.

Dersom man velger å ikke senke oljeutvinningstempoet, vil CO2-fangst og -lagring være avgjørende for om Norge skal klare å oppnå tilstrekkelig reduksjon i sine utslipp de nærmeste årene.

Norge har gjennom 40 år eksportert betydelige mengder forurensing gjennom vår olje- og gasseksport. Inntektene har gjort oss til et av verdens rikeste land med et stort ansvar for å bidra med store økonomiske ressurser for å utvikle teknologi som kan redusere utslippene.

Utvikling av teknologi for CO2-fangst og -lagring er viktig for å få ned de norske utslippene, men enda viktigere for å bidra til reduserte utslipp fra store fossile kraftverk og industristeder rundt om i verden.

Landsmøtet i Norges Naturvernforbund krever at regjeringen og Stortinget gjennom det nye klimaforliket i 2010 kommer med en handlingsplan for storstilt satsing på CO2-fangst og -lagring ved alle de fire store punktutslippene i Norge. Siden kvoteprisen fortsatt er for lav til å gjøre CO2-fangst og -lagring kommersielt, må staten bidra til utviklingen av anleggene noen steder. Men, på de stedene hvor det er oljeindustrien som står bak de store utslippene, som for eksempel på Melkøya, må oljeselskapene ta hele regningen.

CO2-fangst og -lagring må ikke bli en sovepute som reduserer satsingen på energieffektivisering, fornybar energi og redusert oljeutvinningstempo. For at ikke satsingen på CO2-fangst og -lagring skal fortrenge satsingen på energieffektivisering og fornybar energi, må bevilgningene til disse tiltakene være minst like høye som det statlige bidraget til anlegg med CO2-fangst og -lagring.

Det må også gjøres grundige studier av de stedene som skal ta imot CO2 slik at man kun benytter de sikreste geologiske formasjonene til dette.