I flere tusen år har vi brukt deler av landet til jordbruk. Vi har dyrka korn og høsta gras og lauv for å redde folk og dyr gjennom vinteren. Husdyra har beita utmarka så lenge det har vært gras å finne. I dette samspillet mellom mennesker, dyr og natur har det dannet seg naturtyper og artsmangfold basert på et menneskeskapt bruk; kulturlandskapet. Åpne beitelandskap med grasdekke har gitt livsvilkår for lyselskende planter, og plantedekket utvikler seg over tid ut i fra det beitedyra liker å spise og den økologiske dynamikken som naturlig beiting fører til. Før menneskene bidro med sin kulturpåvirkning skjedde dette blant annet gjennom naturlig beiting av store flokker med grasetere. I tillegg til spesialtilpassa plantesamfunn, finner vi her et utall insekter. Insektene er verdifulle pollinatorer for planter, dessuten danner de livsgrunnlag for insektetende dyr, som igjen er viktige for dyr lenger opp i næringskjeden.

Slike beite- og slåttelandskap er kjent for sin artsrikdom og synlige blomsterprakt. Hele 35 prosent av artene i den norske Rødlista fra 2006 lever i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er enkelte vegetasjonstyper også sterkt truet. Artsmangfoldet reduseres når vi tilfører for mye næringsstoffer, eller når kulturlandskapet gror igjen. Når det er tapt, er det kanskje tapt for alltid. Flere arter trenger over 100 års slått eller beitepåvirkning for å etablere seg.

I tillegg, og ikke minst, gir gjengroing et synlig forfall som gjør området mindre attraktivt for både reiselivet og for fastboende.

Norges Bonde- og Småbrukarlag arbeider for et landbruk som legger til rette for miljøvennlige driftsformer. Et landbruk som høster av eksisterende naturgrunnlag uten overforbruk. Gode agronomiske driftsformer bidrar samtidig til å opprettholde en rekke fellesgoder. I tillegg til ressurs- og miljøvennlig matproduksjon, er det et mål å opprettholde et åpent og funksjonelt kulturlandskap med intakt artsmangfold. Fordi tidligere driftsformer er «bortrasjonalisert» over tid, er mange av de artsrike lokalitetene nå borte. Det som finnes i dag er stort sett restlokaliteter som er sterkt trua.

En fersk rapport fra Norges Naturvernforbundet, «Vern av truga artar og vegetasjonstypar i jordbrukslandskapet«, slår fast at en rekke arter er i ferd med å miste sine leveområder som en følge av endringene i jordbrukslandskapet. Flere hundre arter av sommerfugler, biller, fugler og ulike planter står i fare for å bli utrydda. Grunnen er at lysåpen mark gror igjen og at viktige småbiotoper (åkerholmer, bekker og dammer, kantskog, hagemarkskog o.l.) fjernes.

Bildet er tredelt:

1 Intensivering av landbruksområder

2 Omdisponering og nedbygging

3 Opphør av landbruksdrift

Alle de tre punktene kan styres gjennom politisk handling. Når det gjelder omdisponering og nedbygging er det laget regler, men vi ser likevel at matjord alt for ofte blir en salderingspost når arealene veies opp mot andre formål.

Det finnes i dag ingen effektive virkemidler for å ta vare på det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Det viktigste som blir gjort for å skjøtte verdifulle biotoper skjer frivillig og ofte tilfeldig. Støtteordninger som Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og de fylkesvise Regionale Miljøprogram (RMP) har noen steder bidratt til å ta vare på spesielle lokaliteter, men ordningen er ofte lite målretta. Det er derfor nødvendig med mer planmessige tiltak for å ta vare på disse områdene.

Det er likevel ikke nok å kun å målrette virkemidlene mot mindre, avgrensa areal. Mange lokaliteter ligger i et mosaikkpreget landskap som til sammen utgjør et større sammenhengende beiteområde. Noen verdifulle lokaliteter er dessuten så små at de er vanskelige å registrere. Det må derfor legges til rette for en bedre kartlegging og registrering av de verdifulle kulturlandskapsbiotopene og tilhørende artsmangfold. Det må også utvikles fagbaserte skjøtselsplaner definert ut fra de forskjellige biologiske kvalitetene som skal ivaretas.

Det å opprettholde det biologiske mangfoldet, må være en av forutsetningene for all biologisk produksjon i Norge. Da må også den bærekraftige og beitebaserte jordbruksproduksjonen ha gode vilkår over hele landet.

Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Naturvernforbund ber derfor om at:

1 Handlingsplan (kriseplan) for bruk og vern av det biologiske mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap må utarbeides snarest. Det må opprettes ordninger for bedre faglig og økonomisk oppfølging av sårbare lokaliteter. Drifta må tilpasses de ulike økologiske forutsetningene som definerer de forskjellige kulturbetingede biotopene.

2 Virkemiddelapparatet må stimulere til riktige driftsformer for å ivareta verdifulle kulturlandskap, biotoper og arter framfor energikrevende volumproduksjon. Dette må i hovedsak innrettes mot slått, innmarksbeite, kyst- og stølsområder.

3 Jordvernet i dag står alt for svakt og må skjerpes. Forvaltning og lovverk om jordvern må strammes inn, slik at avgang av matjord blir redusert til et minimum.

Katharina Sparstad, nestleder i Norges Bonde- og Småbrukarlag

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Kontaktpersoner for denne saken er:

Fagleder for naturmangfold i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes, telefon 23 10 96 13

Organisatorisk nestleder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Katharina Sparstad, telefon 99 00 95 84 Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Vern av truga artar og vegetasjonstypar i jordbrukslandskapet

Originalbrevet