Emballasje – Freia Regia sjokoladedrikk

Epost til Kraft Foods 18. desember 2009.

Eg har nettopp slakta ein boks av produktet Freia Regia sjokoladedrikk, 450 gram. Det kan godt vere de har eit optimalt produkt med omsyn til det som er inni denne embalasjen, men de bør ikkje vere nøgd av den grunn. Når boksen er tom og skal kastast er dette eit håplaust avfallsprosjekt.

Lokket av plast er greitt å få gjort noko med. Det blir sortert som plastavfall.

Så er det ein botn som tydelegvis er av metall. Men den sit bom fast i resten.

Sjølve sylinderen er av papp og på innsida er det eit metallbelegg, rimelegvis aluminium. Dette belegget lar seg skilje frå pappen til ein viss grad, men ikkje i ein så rein fraksjon at det let seg gjere å levere som metall. Aluminiumen er sagt å vere eit fordelaktig metall fordi det så lett kan resirkulerast utan stort energiforbruk, men det hjelper ikkje når resirkulering berre er teori.

Men etter ein tur på hoggestabben er pappen skilt frå botnen i rein fraksjon. Og metallbotnen ser også ut til å vere resirkulerbar.

Dei fleste har gitt opp for lenge sidan og lagt heile greia i restavfallet. Etter kvart blir alt saman brent i ein omn i Østersund eller noko slikt. Alle dei 4 hovudmateriala i denne boksen er verdifulle til resirkulering sidan materialgjenvinning er energisparande og utsleppsreduserande, meir enn det energigjenvinninga ved forbrenning kan bidra med.

Eg har to konkrete spørsmål:

Kan de som miljømedvite selskap seie dykk nøgd med dette, eller kjem de til å arbeide vidare med embalasjen slik at han lettare let seg resirkulere?

Kor mykje aluminium går med i årsproduksjonen av desse boksane (aluminium som truleg sjeldan kjem inn i resirkuleringsrekneskapen)?

Nedanfor er innkopiert litt informasjon om miljøinformasjonslova, til dykkar orientering.

Naturvernforbundet i Møre og Romsdal får kopi av denne e-posten sidan dei interesserer seg for sllike spørsmål.

Med helsing

Øystein Folden

Hva kan du få svar på av miljøspørsmål

Loven gir deg rett til informasjon om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og omsettes. Loven stanser ikke ved Norges grenser. Importerte varer kan ha vært belastende på miljøet der de kommer fra. Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke dette nærmere for deg.

Utslipp

Som nabo til en bedrift lurer du kanskje på hva bedriften slipper ut av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og hvilken virkning utslippene har på miljøet og helsen din. Med den nye loven kan du kreve at bedriften gir deg opplysninger om virksomheten som kan ha betydning for miljøet.

Produkter

Dersom du ønsker å vite om materialet i den buksen du vil kjøpe inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer, eller hvilke stoffer en malingsboks inneholder, kan du be om opplysninger om dette i butikken.

Nærmiljøet

Ved en større vegutbygging i din kommune vil du for eksempel kunne kreve å få svar på hvor mye trafikkstøy og luftforurensning som vil følge av denne utbyggingen, og hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke nærmiljøet.

Hvem har plikt til å gi deg svar

Private virksomheter

· Alle næringer, industriproduksjonen så vel som jord- og skogbruket, transportsektoren og tjenesteproduksjonen, er omfattet av den nye miljøinformasjonsloven.

· Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut.

Hvor raskt har du krav på svar

· Fra private virksomheter har du krav på svar så raskt som mulig, og senest innen en måned. Hvis det du ber om er uforholdsmessig byrdefullt, kan svarfristen forlenges til to måneder. Dette må begrunnes.

Hvis du ikke får svar på dine miljøspørsmål

· Dersom du ikke er fornøyd med svaret du får fra private virksomheter, eller virksomheten nekter å gi den informasjonen du ber om, kan du henvende deg til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda prøver da saken din, og skal sikre at loven blir overholdt.