Framtida trenger en streng motorferdselslov
Regjeringen sitter nå og knar den nye loven om motorferdsel i utmark. Dette er en lov som også skal gjelde i 2030. Den må være streng.
Loven skal bidra til å sikre at biologisk mangfold og store naturverdier ikke blir redusert som følge av mer motorferdsel i utmark. Og den skal bidra til å sikre at vår fantastiske skog- og fjellnatur også er en arena der vi kan søke stillhet, ro og enkelt friluftsliv om 30 år. Det er nå vi har mulighetene til å sikre at våre utmarksarealer ikke skal bli en større tumleplass for firehjulsmotorsykler og snøskutere i enda større grad enn det er i dag.
Det har vært et overordna mål for storting og regjering å redusere omfanget av motorisert ferdsel i utmark, jfr. behandling av St.meld. 39, 2000-2001 (friluftsmeldinga) og St.meld. nr. 21, 2004-2005 (Rikets miljøtilstand). Gjennom daværende statsråd Hareides bredt anlagte prosjekt Motorferdsel og samfunn (MoSa, 2005) framkom omfattende dokumentasjon av omfang og effekter av motorferdsel på mennesker og friluftsliv samt dyre- og planteliv. Direktoratet for naturforvaltnings (DN) forslag til nytt lovverk ble overlevert Miljøverndepartementet (MD) i mars i år.
Norges Naturvernforbund er en av mange aktører som ser et stort behov for å ha en streng motorferdsellov. Det er nødvendig både av hensyn til natur, plante- og dyreliv, men også fordi det er nødvendig å bremse den sterkt økende rekreasjonskjøringen og den støyforurensingen det medfører. Vi vil minne om at det har vært en eksplosiv økning i antall snøskutere og terrengmotorsykler det siste tiåret. Bruken av disse krever et tydelig og mer restriktiv lovverk. Naturvernforbundet vil trekke fram følgende punkter som det er svært viktig at ivaretas i den nye motorferdselloven:
Nei til rekreasjonskjøring. En lov må skille klart mellom rekreasjonskjøring (forbudt) og nærings/nyttekjøring. Undergraves dette punktet vil vi kunne få uholdbare tilstander på sikt. All erfaring har vist at å åpne for rekreasjonskjøring, selv i ordnete former og med et begrenset antall løyper, på sikt fører til mer ulovlig kjøring og langt større løypenett enn opprinnelig ment.
Leiekjøring skal være hovedregelen. Obligatorisk leiekjøringsordning må etableres i alle relevante kommuner. Det bør være rom for lokale tilpasninger. Vi vil ikke hindre folk i å komme seg på hytta, men vil gjøre det mindre attraktivt for alle å ha egen snøskuter for å redusere kjøring, slik stortinget forutsatte.
Nasjonalt regelverk med kommunale motorferdselsplaner. Lovens grunnprinsipper må være like for hele landet. Kommunene skal fortsatt avgjøre alle søknader om løyve til kjøring og alle dispensasjonssaker. Vi støtter også kravet om motorferdselsplan hjemlet i plan- og bygningsloven der den lovlige kjøringastyres. I samband med en slik plan forutsettes det at viktige natur- og friluftsverdier kartlegges, for å unngå kjøring i sårbare og verdifulle områder.I prosessen med å lage kommunale planer er det viktig å sørge for bred og reell medbestemmelse, der også naturvern- og friluftslivsorganisasjonene trekkes inn.
Enklere regler for utmarksbasert næring. Vi ønsker ikke å ramme nærings/nyttekjøring og de som driver utmarksbasert næring bør slippe søknad. Persontransport i næringssammenheng skal imidlertid ikke tillates. Det er vesentlig at dokumentasjonskrav innføres i form av medbrakt kjørebok, noe som vil være en fordel for alle parter.
Strengere kontroll, bedre sanksjonsmuligheter. For å redusere ulovlig kjøring må politi og oppsyn (SNO, Fjelloppsynet) tilføres langt mer ressurser. Vi støtter også forslaget om å gi SNO utvida fullmakter til å drive kontroll. Sanksjonsmulighetene må utvides, inkludert økt bøtenivå, mulighet for inndragning av førerkort/kjøretøy og prikkbelastning er gode tiltak som vi støtter.
Kommunal motorferdselsplan. Isfiskeløyper. Vi støtter forslaget om å fjerne adgangen til å opprette nye fiskeløyper, fordi de i mange sammenhenger fungerer som rekreasjonsløyper. Vi mener imidlertid at eksisterende isfiskeløyper må vurderes av kommunene ved utarbeiding og revisjon av motorferdselsplanen.
Vi mener at det må være mulig for folk med varig funksjonshemning å kunne kjøre snøskuter med eller uten følgekjøretøy til bestemte mål, etter søknad. Naturvernforbundet er enig med Norges Handikapforbund at det foreslåtte regelverket er unødvendig firkanta.
TNS Gallups miljøbarometer dokumenterer at i perioden viser at et klart flertall av Norges befolkning ikke ønsker noen liberalisering av lovverket for motorferdsel i utmark, verken på barmark eller snøføre. Motstanden mot en generell liberalisering har ligget stabilt på 80-85 % i perioden 2001-2008. Mer enn 70 % av befolkningen vil ikke gjøre det lettere å kjøre snøskuter.
Nationens distriktsbarometer (våren 2008) viste at motstanden mot liberalisering er stor både på landsbygda og i byene. Dette er spesielt viktig å merke seg siden problemstillinger knytta til motorferdsel i utmark av enkelte er blitt hevdet å være en by-land-konflikt. konflikten av enkelte er saken har vært interessant, og viser at dette ikke er en sak som gjelder by mot land, men at den tause majoritet som vil ha et restriktivt lovverk ofte ikke når fram i mediene.
Vi har i dag over 60 000 snøskutere og over 20 000 ATV. Naturvernforbundet arbeider for et lovverk som ikke bidrar til en ytterligere økning av kjøretøyparken og til enda mer kjøring. Dette er helt på linje med stortingets opprinnelige ønsker og i tråd med folkets ønsker. Derfor må vi beholde forbudet mot rekreasjons/fritidskjøring. Vi ser at kommunene må spille en viktigere rolle i håndteringen av motorferdselssaker, og støtter forslaget om motorferdselsplaner koblet til PBL innenfor et strengere nasjonalt lovregime. Det er også verd å merke seg at bak mange av disse hovedkravene står ikke bare miljø- og friluftsorganisasjonene, men frontes av en bred allianse som inkluderer flere sentrale landbruksorganisasjoner.
Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet
Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen