Milliarden som skal brukes til å ødelegge verdifulle naturområder i Hardanger, kunne i stedet blitt brukt til å gi bergenserne lavere strømregninger og samtidig trygg strømforsyning.

Statnetts oppdrag er å sikre oss en trygg strømforsyning. Men, det er begrenset hva Statnett får bruke av vett, de skal kun tenke nett. Kraftlinjer, frivillige avtaler med kraftkrevende industri om utkobling og noen ganger mobile gasskraftverk er rammene de må forholde seg til. Hva om Statnett fikk lov å tenke alternative tanker, lete etter en mer vettug bruk av de enorme pengesummene de tar inn fra forbrukerne hvert eneste år?

De 900 millionene linja i Hardanger koster pluss de 100 millionene som skal gis i avlat til turistnæringa, kunne frigjort om lag 3 TWh strøm i det samme området. Det tilsvarer nesten en tredjedel av kraftproduksjonen i området og ville vært et solid bidrag til kraftbalansen. I stedet for naturødeleggende nett ville pengene gått til forbrukerne gjennom å støtte enøk tiltak i husholdningene, bedrifter og offentlige virksomheter. Siden det er vinterstid problemene i kraftsystemet oppstår burde mest mulig av pengene brukes til å kutte ned på bruken av panelovner og erstatte den med isolasjon, bioenergi og varmepumper.

Likedan kunne de tenkt litt lenger nord, i Midt Norge. De mobile gasskraftverkene på Tjeldbergodden og den planlagte kraftlinja mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal koster 2,3 og 2 mrd. Brukt som tilskudd til energieffektivisering i Midt Noreg kan disse pengene alene skaffe opp mot 6 TWh eller 25 % av dagens forbruk i regionen.

Det er behov for alternative tanker i energipolitikken. Det er dessverre ikke like populært for en statsråd eller stortingspolitiker å sloss for mer penger til isolasjon, varmepumper, vedfyring og sparepærer, som til nye kraftverk hvor snorer kan klippes over.

Men energieffektivisering er det viktigste klimatiltaket vi har i dag. I følge en oversikt fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) vil over 50 prosent av de nødvendige klimakuttene måtte komme fra mer effektiv energibruk. Det gode er at teknologien er kjent. Det er ikke behov for noen ferd til månen.

Men selv det enkleste og billigste er vanskelig å få gjort. IEA har gitt medlemslandene en rekke anbefalinger til tiltak som reduserer energibruken i bygg. En gjennomgang byrået har gjort viser at Norge kun har satt i gang 7 prosent av tiltakene. Vi er på nivå med Slovakia og Sør-Korea.

Byggenæringen i Norge har laga en rapport som viser at vi kan redusere energibruken i bygningsmassen alene med 12 TWh i løpet av ti år. Det er litt under 10 prosent av kraftproduksjonen vår. Og det vil skape 10.000 arbeidsplasser. Men det trengs støtte. Går vi inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, økende gradvis til 2,6 milliarder årlig i 2017, blir jobben gjort.

En slik satsing gjør også at regjeringen slipper å ta de pinlige turene ned til Brussel for å prute på kravene de stiller til oss gjennom direktivet om fornybar energi. Ved å bruke den frigjorte energien på å redusere den fossile bruken ville vi redusert utslippene av klimagasser, spart naturen for unødvendige inngrep og samtidig vært blant de med den reneste energiforsyningen i verden.

Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen