I mai sendte miljø- og bistandsminister Erik Solheim postkort til hver av landets ordførere, med bilde av en truet art som vokser i nettopp deres kommune, og som ordføreren har et spesielt ansvar for å bevare. Solheim understreket at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av artsmangfold innen 2010, og han utfordret ordførere og kommuner til å være med på dugnaden. Postkortaksjonen var ment å være en vekker for å sette tapet av mangfold i naturen på kartet.

Nå får Solheim også postkort: Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom har lagd postkort som viser noen av våre mest verdifulle skogområder. Vår ”15 på topp-liste” er noen eksempler på de mange og svært verdifulle skogområder som det haster mest med å få vernet. Områdene inneholder ulike skogtyper med unike verneverdier og et stort mangfold med en rekke forskjellige sjeldne og rødlista arter. Kortene sendes til stortingsrepresentantene fra hjemfylkene til skogområdene.

– Det hjelper ikke stort at Solheim ber ordførerne ta vare på en art hver, når vi vet at det som truer norske arter mest er tap av artenes leveområder. Det er Solheims ansvar å sikre disse verdifulle skogområdene, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

15 skogområder fra mange av landets fylker er med på lista til miljøvernorganisasjonene. Hvert postkort presenterer et unikt skogområde som er truet av hogst eller andre ødeleggende inngrep. Vi oppfordrer nå ministeren og stortingspolitikerne til å ta et krafttak for raskt å verne disse områdene og artene som lever der. Dette vil være et viktig første skritt for å stanse tapet av arter i vår fantastiske skognatur.

– Halvparten av artene på rødlista over truede og sårbare arter lever i skogen. For å nå målet om å stoppe tapet av arter innen 2010, er Solheim nødt til å verne mer skog. Her har vi plukket ut 15 verdifulle områder som er klare til å vernes, så han kan bare sette igang! sier Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom.

Miljøvernorganisasjonene peker på at nær 5 prosent av den produktive skogen i Norge må vernes for å nå det minimumsvernet som skogforskerne har anbefalt. I dag har vi vernet i overkant av 1 prosent. For å nå vernekravet, er det nødvendig med økte midler til miljøverndepartementet i statsbudsjettet for 2009. Samtidig er det behov for en betydelig fortgang i skogverne, der også myndighetsstyrte prosesser må brukes, for å sikre at områdene som må vernes ikke blir hogd.

Lars Haltbrekken er leder i Norges Naturvernforbund. Han har telefon 91 61 21 91.

Arnodd Håpnes er fagleder for naturmangfold i Norges Naturvernforbund. Han har telefon 91 19 22 34.

Øystein Folden er leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Han har telefon 91 81 25 42.

Ingeborg Gjærum er leder i Natur og Ungdom. Hun har telefon 90 99 92 75.

Kristi Rønning Langli er leder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom. Hun har telefon 91 56 09 48. Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet

Eg vil gjerne støtte arbeidet Naturvernforbundet gjør for å ta vare på naturen

Skogvern – behov og utfordringer

Bevaring av våre skogers unike og rike naturmangfold er svært høyt prioritert av Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom. Vi understreker imidlertid at både et tilfredsstillende skogvern og et mer miljøvennlig skogbruk er nødvendig for å sikre vår unike naturarv. Omkring 1,5 prosent av produktiv skog i Norge er vernet. Skogforskerne konkluderte i 2003 med at det må til et minimumsvern på 4,6 prosent av produktiv skog for å sikre det akutte og aller viktigste mangfoldet i våre skoger. På lengre sikt bør minst 10 prosent av produktiv skog vernes hvis vi skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser i et langsiktig bevaringsperspektiv.

Vi er sterkt bekymret fordi nå hogges det i de skogene som skal vernes i morgen. Vi utfordrer derfor myndigheter og skognæringen til å snarest å få kartfestet og sikre alle områder som skal bidra til det framtidige skogvernet. Det må både omfattede områdene på 4,6 % av produktiv skog som skal vernes på kort tid og de resterende områdene som skal sikre det langsiktige og faglig anbefalt skogvernet på 10 %.

Kartleggingen av disse områdene må gjennomføres raskt. Dette arbeidet må prioriteres, og vi anbefaler å ta utgangspunkt i en rekke eksisterende rapporter der en del områder allerede er registrert med store verneverdier. I tillegg må det startes en omfattende satsing på nye registreringer for å supplere disse rapportene. Hovedvekt må legges mot de prioriteringene som skogvernevalueringen har gitt.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom forventer også en betydelig økning av innspill på verneverdige områder fra skogeiersiden og det må etableres et offentlig tilgjengelig biologisk grunnlagskart med alle potensielle verneområder som utgjør mer enn 10 % av den produktive skog. Disse områdene må snarest mulig unntas fra hogst og andre ødeleggende inngrep gjennom et moratorium. Vi forventer at alle parter som vil bidra til å sikre naturmangfoldet og å gjøre skogbruket i Norge mer bærekraftig og miljøvennlig, vil medvirke aktivt i dette viktige arbeidet.

Skogvern er nødvendig om vi skal stanse tap av biologisk mangfold

Skogvern er den aller viktigste metoden vi har for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder. For artene er det livsnødvendig at noen skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Her lever sjeldne lavarter, insekter som enda ikke er oppdaget av vitenskapen, et mylder av fargerike fugler og planter i mange former og avrianter. Bevaring av våre skogers unike og rike naturmangfold er svært høyt prioritert av Norges Naturvernforbund. Vi understreker imidlertid at både et tilfredsstillende skogvern og et mer miljøvennlig skogbruk er nødvendig for å sikre vår unike naturarv.

Skogvern er nødvendig fordi:

• det er den viktigste metoden for å bevare det biologiske mangfoldet. Skog er leveområder for trua og ikke trua dyr og planter.
• vi har forpliktet oss til å ivareta det biologiske mangfoldet på nasjonalt nivå gjennom ulike internasjonale avtaler, blant annet biodiversitetskonvensjonen.
• mange naturverdier i skog kan bare ivaretas gjennom strengt vern i naturreservater.
• skogvernområder vil være viktige bufferområder i forbindelse med kommende klimaendringer og de er viktige genbanker og ”evolusjonskilder” for framtida.
• de er viktige referanseområder for forskning og naturovervåking.
• verneområder er unike som undervisningsobjekter.
• slike områder gir verdifull naturopplevelse. Vern sikrer vår naturarv, som igjen er en sentral del av vår kulturarv og identitet.
• skogene, naturen og det biologiske mangfoldet har en egenverdi som vi ikke har rett til å ødelegge. Vi plikter å overlate en andel intakt natur til glede for framtidige generasjoner.

Faglige prioriteringer for skogvernet:

Et faglig tilfredsstillende skogvern krever et godt nettverk av verneområder, større arealkvoter og klare prioriteringer. I dag er det er alt for lite vern av alle skogtyper. For noen skogtyper haster det mye fordi de trues av ødeleggende hogst og utbygging. Særlig gjelder dette rike, gamle og lavtliggende skogtyper. Norge har et spesifikt internasjonalt ansvar for flere av våre skogtyper. Vi mener Norge må komme opp på minst 4,6 % vern innen 2010, slik skogforskerne anbefalte i 2003. Det betyr vern av minst 25 ganger arealet av den produktive skogdelen i Trillemarka!

Blant mange verneverdige skogtyper må følgende skogtyper prioriteres:

• nordlige furuskoger og kystfuruskoger
• bekkekløftskoger
• olivinskogtyper
• kystregnskoger
• kalkskoger i ulike utforminger
• ulike utforminger av edellauvskoger
• gamle naturskoger av alle typer
• flommarkskoger og sumpskoger

Skogvernprioriteringene må også omfatte:

· store, intakte skogområder (>10 000 dekar)

· både det generelle og det spesielle av vår skognatur

· gammel skog av alle skogtyper. Disse er sjeldne og innehar ofte et særegent artsmangfold

· INON-områder i skog er områder som ligger mer enn én km fra tyngre tekniske inngrep. Disse er også lite påvirka av hogster de siste årtiene og derfor ofte mer biologisk verdifull enn skog i mer lett tilgjengelige områder

· alle rike og middels rike skogtyper som er noen lunde økologisk intakte

· jevn og naturlig fordeling av verneområder over hele landet

· områder som er viktig for sjeldne og trua rødlista arter

Premisser for et faglig godt skogvern for framtida:

· gjennomføre nye registreringer/tilleggsregistreringer i alle skogtyper

• benytte biologisk kompetanse ved utvelgelse, registrering og avgrensing av verneområdene
• prioritere skogvernet etter de faglige anbefalingene og konklusjoner som vi har skissert ovenfor
• finne helhetlige løsninger som fanger opp alle skogtyper og verneverdier innenfor samme området der dette er mulig
• prioritere større områder som har eller kan utvikle store biologiske kvaliteter. Slike vil ha mye lengre levetid enn små reservater, noe som blir meget viktig ved framtidige klimaendringer
• legge stor vekt på registreringer av sjeldne og trua arter samt indikatorarter på høyt biologisk mangfold
• prioritere avgrensninger av nye verneområder som bidrar til å øke områdets mangfold på lang sikt og som vil forsterke naturlig økologisk dynamikk og funksjon i området
• prioritere skjøtsel der dette er nødvendig
• benytte landskapsøkologisk helhetstenking og restaurering i et langsiktig perspektiv. Dette må inkluderes som ny og viktig fagkunnskap inn i skogvernarbeidet
• tilrettelegge for at alle interesseparter gis reell anledning til deltakelse og at alle skogvernprosesser skjer i full åpenhet i alle forhold til alle interesseparter

15 på topp

Liste over verneverdige skoger,

utarbeidet av Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund

1 Gutulisjøen (Engerdal, Hedmark))

2 Nordåa-Søråa (Ringebu, Oppland)

3 Hvalpåsen (Buskerud)

4 Gampedalen (Sigdal, Buskerud)

5 Børtevannsliene (Sauherad, Nordagutu)

6 Sævareidberget (Etne, Hordaland)

7 Fimreiteåsen (Sogndal, Sogn og Fjordane)

8 Yttrismorki (Luster, Sogn og Fjordane)

9 Tjørnanakkane (Møre og Romsdal)

10 Eikesdalen (Møre og Romsdal)

11 Gråura (Oppdal, Sunndal, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag)

12 Stordalen (Flatanger)

13 Holmvassdalen (Nordland)

14 Auster-Vefsna komplekset (Nordland)

15 Dividalen (Målselv, Troms)

Postkort for område 9: Tjørnanakkane i Volda

Postkort for område 10: Eikesdalen

Postkort for område 11: Gråura