Lørdag 10.mars avholde Naturvernforbundet i Salten sitt årsmøte på Fauske Hotell.  Dette var i etterkant av et miniseminar om den nye Vannforskriften i FNF regi og i forkant av årsmøtet i fylkeslaget, men frammøtet var likevel noget begrenset. 

Protokoll fra årsmøte til Naturvernforbundet i Salten

Leder og styret fikk fornyet tillitt og ble gjenvalgt. Dag Neiden fortsetter dermed som leder, resten av styret konstituerer seg selv.

Vedtatt arbeidsplan som Naturvernforbundet i Salten vil ha fokus på det kommende året:

Energi

• Olje og gass.

Petroleumsindustrien bedriver sin påvirkning for å få tilgang til de kystnære områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er urovekkende. Fra fiskerifaglig hold er det også stor og berettiget motstand mot seismikkskytingen.

Oljeselskapene har motvillig erkjent at forhåpninger om ringvirkninger av deres virksomhet og funn er urealistiske. Det som pumpes opp av olje og gass vil bli transportert til Europa med tankbåter eller i rørledninger. Landsdelen får ingen tilførsel av denne energien til ev. industrietablering. Det er ikke bare fisk som vil bli påvirket av oljevirksomhet, det er også flere korallrev (som har unngått bunntrålernes herjinger) som står i fare for utryddelse.

Naturvernforbundet i Salten vil – også i samarbeid med andre organisasjoner – motarbeide alle forsøk på å etablere olje og gassvirksomhet i verdens største ”matfat”.

• El.kraft.

Beslutningen om å ”subsidiere” småkraftverk og vindmøller – ved såkalte ”Grønne sertifikater” – vil presse frem utbygning i uberørt natur. Den energien som småkraftverk og vindmøller produserer vil være svært kostbar, og vil derfor måtte subsidieres ved å øke prisen på strøm og strømfordeling.

I Nordland er det allerede et betydelig kraftoverskudd som vi ikke nyttiggjør oss. La Europeisk industri etablere seg der kraften produseres, i stedet for å eksportere den.

Overføringslinjer skjemmer naturen og gir et betydelig krafttap.

Det er gledelig at Olje- og energidepartementet har benyttet gode miljøargumenter for å avslå søknad om småkraftutbygging i Sørfold og Beiarn.

Samferdsel

• Jernbane

Det er et mål å få en større mengde gods transportert på jernbane. Det er også viktig å få økt kapasitet på persontransporten mellom Saltdal og Bodø.

For å oppnå dette må Jernbaneverket få etablert fjernstyring av Nordlandsbanen, krysningsspor og få bygget – de for lengst planlagte – stoppestedene for lokaltoget.

• Vei

Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har vedtatt å bygge ny rv. 80 i  4-felts tunnel mellom Hunstadmoen og Bodøelv. Vedtaket ble gjort på feil premisser. Vegvesenet påsto at det ville bli bilkøer i 15 km/t og derav økt forurensing, dersom denne veien ikke blir bygget. Transportøkonomisk Institutt mener at dette er feil: økt veikapasitet fører til mer biltrafikk og større utslipp av klimagasser.

Naturvernforbundet i Salten mener derfor at vedtak om bygging av ny 4-felts vei må oppheves, og at det i stedet vedtas en utbygging av eksisterende vei til 4 felt, der de to ytterste blir kollektivfelt. ( en utbygging som i Vegvesenets konseptutredning er kalt ”Kollektivkonseptet”), og i tillegg innfører rushtidsavgift. Dette vil være en fremtidsrettet utbygging når målet er redusert biltrafikk og forurensing. Vi håper at Stortinget vil gå inn for kollektivkonseptet når veisaken skal avgjøres på vårparten.

Vi støtter forslagene i Bypakke Bodø om å legge til rette for gående og syklende.

Forurensing og annen miljøskade.

• Gruvedrift og industri.

Det er meget bekymringsfullt (kriminelt ?) at Staten ikke tar eieransvaret for å stoppe forurensingen fra Sulitjelma gruver. Dersom intet blir gjort vil forurensingen også nå Skjerstadfjorden. En miljøkatastrofe.

Det er stor interesse for å utnytte mineralforekomster . Det er derfor viktig å holde et våkent øye med hva som skjer innen dette området. Heldigvis ble det ikke gitt tillatelse til å utvinne dolomitt ved Ljøsenhammeren – selv om det var sterke krefter i Bodø som ville ha en slik virksomhet.

• Farlig avfall.

Avfallssorteringen og oppsamlingen må bli bedre. Det er store mengder giftig avfall på avveie som forurenser jord, luft eller vann. 

Dette er hver enkelts ansvar, men Iris må få et bedre system for innsamling av slikt avfall.

Oppdrettsnæring, fiskerier og biologisk mangfold.

• Fiskeoppdrett

Det er et økende problem at området under og rundt oppdrettsanlegg forurenses av fekalier og kjemikaler. Oppdrettsanlegg må inn i lukkede anlegg.

Det er utarbeidet en kystsoneplan for Salten-området, der forskjellig oppdrett er anvist plassering. Det er et problem at oppdrettsnæringen ikke vil forholde seg til dette, men presser politikere til å fravike planen. I Bodø skjedde dette utenfor sørspissen av Straumøya, der skjelldyrking ble erstattet med fiskeoppdrett.

Fiskeoppdrett er ingen bærekraftig næring, men er en pengemaskin med relativ kort levetid. Den stopper når havet er sopt rent for biologisk masse anvendt til fiskefor. Det må derfor ikke tildeles flere oppdrettskonsesjoner. Det er allerede for mange.

 Oppdrett i Skjerstadfjorden er et eget problemområde.

• Fiskerier og biologisk mangfold.

Artsrikdommen i havet reduseres. Stadig flere arter ”rødlistes”.

Overfiske – blant annet på arter som benyttes til fiskefor – og fiskedumping bidrar til å utarme fiskebestander. Dette har også store konsekvenser for sjøfuglbestanden.

Vi er også i ferd med å miste laksestammer i vårt område pga. rømt oppdrettsfisk og lakselus.