Boka er delt i tre. Første del handler om den historiske bruken av området med vekt på samisk tradisjonell bruk. Del to omhandler naturmangfoldet med utgangspunkt i landskap, naturtyper og arter. Tredje del tar for seg verneprosessen og analyserer spenningsforholdet mellom samfunnets ulike interessegrupper og miljøbevegelsenes rolle i saksutviklingen.

”Holmvassdalen – en biologisk oase” er ført i pennen av Jostein Lorås som er forsker ved Høgskolen i Nesna i Nordland. Boka inneholder hele 140 utvalgte foto som illustrerer den historiske bruken og Holmvassdalens store naturkvaliteter. Bokutgivelsen er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvalting og Nordland fylkeskommune.

– Vi gratulerer med ei flott og viktig bok som både viser store og verdifulle naturverdier og hvor mye arbeid det ligger bak å få vernet selv de mest unike naturområder i Norge,
sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

Hva er så unikt med Holmvassdalen?
Naturvernforbundet har siden midten av 1990-tallet kjempet for vern av Holmvassdalen fordi det er hjem for mange truede planter og dyr. Området har mange kvaliteter som gjør området nasjonalt verneverdig.

– Det er for eksempel registrert over 90 rødlistearter, andre sjeldne arter og flere truede naturtyper. I tillegg synes minst 10 sopparter i området å være nye for vitenskapen, forklarer Lorås.

Holmvassdalen er også verdifull for samiske interesser fordi det finnes en rekke samiske kulturminner i området. For eksempel kan enkelte trær fremdeles ha spor etter tidligere samisk bruk.

Lorås forteller at i 1994 ble Grane kommune og grunneier Statskog informert om de ornitologiske verdiene i Holmvassdalen. Men områdets kvaliteter ble forsøkt fortiet. Det førte igjen til et omfattende engasjement for å verne Holmvassdalen mot ødeleggende hogst. I ettertid har grundige undersøkelser gitt oss mye ny kunnskap og til de grader bekreftet at området har fortjent en plass på listen over naturreservater i Norge.

Skogvern må til hvis vi vil stoppe tap av biologisk mangfold
– Skogvern er den aller viktigste metoden vi har for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder. For artene er det livsnødvendig at noen skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser, sier Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

Han forteller at skogforskerne har anbefalt at minst 4,6 prosent produktiv skog må vernes raskt dersom vi skal sikre et minimum av det biologiske mangfoldet i våre skoger. På lengre sikt må minst 10 prosent vernes om vi skal greie å bevare artsmangfoldet knyttet til vår skognatur.

– Dessuten har Norge forpliktet seg til 10 prosent vern av alle naturtyper gjennom konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, Riokonvensjonen). Holmvassdalen er et av de viktigste barskogområdene i Norge og vernevedtaket i 2008 var derfor en stor naturvernseier. Per dags dato er 1,8 prosent produktiv skog vernet, så det er ennå langt fram, påpeker Håpnes.

Kontaktperson: Jostein Lorås

75 05 78 94 (tlf. arbeid)
48 19 14 41 (mob)
jl@hinesna.no