Klimameldingen
Meldingen foreligger og inneholder regjeringens forpliktende målsetting om å redusere utslipp av Co2. Den gir oppskrifter på hvordan dette skal skje.
Jim West/Global AwareOlje- og gassindustrien står for det desidert største Co2 utslippet, og skal derfor belastes med en større Co2 avgift. Iflg. petroleumsnæringen vil dette ikke føre til mindre utslipp. Den økte avgiften var ventet, og er til å leve med. Den eneste reelle mulighet for reduserte utslipp fra olje-og gass installasjoner er å forsyne de med landstrøm.(det benyttes gassturbiner for å produsere elektrisitet til drift av plattformene). Dette vil gjøre det mulig å oppnå utslippsmålene – men løsningen har store konsekvenser for naturen; gjenværende vannkraftressurser må tas i bruk, og fjell- og kystlandskapet blir ”krydret” med vindturbiner og kraftlinjer. Den gassen som brukes til kraftproduksjon vil – dersom landstrøm overtar driften – eksporteres og produsere Co2 i andre land – men da er det jo ikke lenger vårt problem!
Uansett landstrøm eller ikke, regjeringen har inngått avtale med Sverige om å produsere til sammen 26 milliarder kilowatt timer ny fornybar energi innen år 2020. Det betyr – som olje og energiministeren sier – at dette vil bli synlig i hele landet i form av nye vannkraftverk, vindmølleparker og nettutbygging – og det må vi tåle. Det er til behandling 698 konsesjonssøknader for vannkraftverk og 120 søknader for vindkraftverk – og det vil komme flere. Samtidig er vi forpliktet til å ivareta det biologiske mangfoldet. Dette henger ikke på greip! Med de meget sterke utbygningskreftene som er i sving – inkl Staten – kan utfallet bli katastrofalt for naturen. De som produserer og plasserer svært ulønnsomme vindturbiner gnir seg i hendene – det er strømkundene som må betale regningen. I Nordland har vi et kraftoverskudd til eksport på ca 40% – og det vil stige etter hvert som befolkning og antall bedrifter minker. Befolkningsnedgangen ser ikke ut til å bekymre politikerne – det viktigste for dem er at Nordland leverer mer elektrisk kraft til eksport. De ser det kanskje som en fordel at det blir færre Nordlendinger som protesterer mot naturødeleggelsene. Jens Stoltenberg sa for en stund siden at det nå er slutt på de store vannkraftutbyggingene. Ikke så rart; de største vassdragene ligger allerede i rør. Nå er tiden inne for å ta de mindre elvene og bekkene – så han har sine ord i behold.
Vannkraften ble tidligere benyttet til å bygge ut landet og å sørge for lys og varme til en befolkning med helårlig oppvarmingsbehov – og til en forutsigbar pris. Det er definitivt slutt på denne politikken. Elektrisk energi har blitt en råvare som selges til høystbydende i et europeisk marked. Klimameldingen sier et det skal kuttes i Co2 utslippene innen samferdselssektoren. Som ledd i dette skal det i byene legges til rette for kollektivtransport og gang – og sykkeltrafikk. Det skal ikke bygges veier som tilrettelegger for økt biltrafikk. Det skal arbeides for å få godstransport over fra vei til jernbane og båt. Disse tiltakene/målene er ikke nye – de er bare forsterket. Hvordan håndteres dette i praksis?
Nordlandsbanen gir ikke et tilfredsstillende transporttilbud, og til tross for en katastrofalt dårlig E 6 går økende mengde gods med lastebil. Skinnegangen er dårlig og det mangler styringsanlegg og krysningsspor. De gamle diesellokomotivene spyr ut avgasser. Når sviller skal skiftes må de transporteres med vogntog sydfra – jernbanefrakt blir for dyrt! Agendatoget er en suksess, men det blir ikke flere avganger. Det mangler krysningsspor og fjernstyring.
I Bodø skal det bygges motorvei som tilrettelegger for en bilbasert byutvikling – med det syltynne alibiet at det også skal satses på kollektiv – gang – og sykkeltrafikk. Valget av motorveiprosjektet i stedet for en gjennomført kollektivsatsing, vil gi et årlig tilleggsutslipp av Co2 på 1300 tonn! Det er langt mellom liv og lære —.
Det er en glimrende artikkel i DNTs magasin ”Fjell og vidde” som omhandler vann- og vindkraft.
Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten