Leserbrev: Statskog og Holmvassdalen

Statskogs distriktssjef Ivar Asbjørn Lervåg står fremdeles i spissen for å hogge ut skogen i Holmvassdalen. Med det forvaltningsansvar Statskog Nordland har, må en kunne forvente at ledelsen tar ny kunnskap alvorlig. Hvilke miljøkrav ulike arter har, som for eksempel storfuglens krav til gammelskog, later til å være uinteressant eller for kontroversielt i forhold til næringsinteressene. Derfor finnes heller ingen forvaltningsplan for hvordan en skal kunne redde de siste restene av tiur og røy på Helgeland. Det er så lite storfugl i regionen, at de som vil jakte, må over til Sverige. Gammelskogen er i stor grad oppstykket og uthogd, og tiur og røy finnes ikke i livskraftige bestander lenger.

Og nå vil Statskog altså hogge i Holmvassdalen, med den samme økonomiske, kortsiktige tankegangen som rettesnor. Rapporter og nye registreringer viser at Holmvassdalen er det aller viktigste biologiske området på Helgeland, som fremdeles ikke er fredet. Nye funn av arter, som er ekstremt sjeldne, høyner denne verdien. Det finnes bare en måte å redde naturverdiene på, nemlig vern av hele den produktive skogen, nøyaktig slik alle biologer og faginstanser har slått fast. Denne skogen utgjør bare 1 promille av all hogstmoden produktiv skog i Nordland.

Den nye regjeringserklæringa understreker at den framtidige miljøpolitikken skal bygge på føre-var-prinsippet som sier at tvilen skal komme naturen til gode. Bare på den måten blir de sjeldne og sårbare artene beskyttet, skogsfuglbestanden ivaretatt og friluftsinteressene sikret.

Talloppgavene som Ivar Asbjørn Lervåg viser til er heller ikke troverdige. Statskog påstår at drivverdig mengde skog i Holmvassdalen er 44.100 kubikkmeter, noe som ikke kan være riktig, siden Fylkesmannen i sin tilråding om vern opererer med 33.200. Fylkesmannen, som har brukt akkurat den samme rapporten som Statskog refererer til, har på skogbruksfaglig grunnlag trukket fra betydelige områder som ikke er drivverdige. Og bare ca. halvparten av dette igjen er sagtømmer. Mener Statskog derfor at Fylkesmannen tar feil? Men alt tyder på at selv Fylkesmannens talloppgaver er for høye. Blant annet er en god del kubikk tømmer allerede hogd ut i vegtraseen og råteandelen er høyere enn antatt på grunn av store mengder skog på kalkgrunn. I tillegg er betydelige arealer gammelskog i den øvre delen av Holmvassdalen regnet inn i talloppgavene, såkalte «nullområder», dvs. at de ikke er økonomisk drivverdige. De må også trekkes fra.

Når det gjelder mengden produktiv skog på Statskogs eiendommer i Nordland hevdes det fra Lervåg at 10 prosent er underlagt vern. Mye av dette er kun foreløpig båndlagt og dermed ikke varig vernet, slik leserne får inntrykk av. I tillegg er betydelige mengder av dette også bjørkeskog, slik at det reelle tallet vernet barskog i dag på Statskogs eiendommer i Nordland er langt mindre enn det som selskapet påstår.

Det er mange som undres på hvorfor Statskog står så hardt på for å hogge i Holmvassdalen. Hvorfor forlanger ikke Statskog den samme prisen på tømmer som Skogeierforeninga? Har selskapet lovet Nesbruket Bergene Holm tømmer fra sine skoger til fordelaktige priser gjennom langsiktige kontrakter? Det kan virke som om selskapet driver en slags pris-dumping som trenger en nærmere forklaring.

Det er gammelt nytt at statskogledelsen i Mosjøen ikke vil delta i debatter som den selv ikke kan bestemme premissene for. Noen kaller det maktarroganse. Derfor kommenterer heller ikke Ivar Asbjørn Lervåg Aftenpostens oppslag om at Stat-skog skriver negative høringsuttalelser på vegne av det trebaserte næringslivet på Helgeland, i likhet med vår påstand om at en ikke har hogd i tråd med prognosene for balansekvantumet. For her er vi jo inne på saker som er kontroversielle og gir selskapet uønsket oppmerksomhet. Hogst i Holmvassdalen vil gi Statskog ytterligere negativ omtale og skandalisere selskapet. Kan Statskog Nordland leve med denne risikoen når Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og en samlet miljøbevegelse går inn for vern av området?

Jostein Lorås, Styrerepresentant Naturvernforbundet i Nordland (Innlegget er forkortet. Red.):