Politikerforakt
Velgerne forventer at politikere har kunnskap om de saker de skal ta stilling til. Dersom dette ikke er tilfellet – eller at kunnskap undertrykkes/ikke blir anvendt – så avler det politikerforakt. Den avles også når politikere lar sine meninger bli styrt av kommersielle krefter.
Forut for vedtak Landsmøtet i AP om ”Konsekvensutreding” med formål å komme i gang med petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja, har regjeringen foretatt kunnskapsinnhenting. Samtlige instanser som har avgitt kunnskap innen sitt felt, har frarådet petroleumsvirksomhet i disse områdene. Den informasjonen var ikke velkommen;
Regjeringen hadde håpet på en sprikende oppfatning i fagmiljøene. I stedet for å bøye seg for kunnskapen og rådene, feies de under teppet. Statsminister Jens Stoltenberg, som tidligere lovet at spørsmålet om oljeutvinning i Barentshavet skulle være kunnskapsbasert, sier nå at han har fått nok (av) kunnskap til å bestemme seg for å få igangsatt en ”Konsekvensutredning etter petroleumsloven”, som er en prosess for åpning for oljeindustrien.
Vi har en sterk mistanke om at en slik utredning vil være selektiv mht. hvilke spørsmål som vil bli konsekvensutredet og vektlagt. Det er regjering og storting som bestiller utredningen, og de vet hvilken konklusjon de vil ha – og det vet også de som skal gjøre jobben.
Dersom petroindustrien slippes løs i verdens mest fiskerike område, så vil konsekvensene kunne bli katastrofale for landet, ikke bare ved å rasere en evigvarende ressurs, men også leveveien for de som benytter seg av den.
Sentralbanksjefen advarer mot den høye petroleumsaktiviteten; den reduserer mulighetene for utvikling av andre virksomheter. Petroindustrien tapper landet for velutdannede hoder og kapital. Erfarne fiskere er også ettertraktet arbeidskraft for petroindustrien. Sentralbanksjefens råd avfeies umiddelbart av Regjeringen – de vil tvert i mot legge forholdene ytterligere til rette for vekst i olje- og gassnæringen.
Det kan derfor fastslås at alle kriteriene for politikerforakt er oppfylt; all kunnskap som ikke støtter opp om olje – og gasspolitikk i Ap, H, Frp og flertallet i Sp feies under teppet. Oljeselskapene triumferer; deres lobbyvirksomhet har vært virkningsfull. De som kjemper for at kunnskap, føre var prinsippet og langsiktige betraktninger skal styre energipolitikken, blir neglisjert.
Det er allment kjent og akseptert at verden må bruke mindre fossil energi dersom vi skal ha håp om å berge klodens klima, natur og miljø for våre etterkommere. Den naturlige konsekvens av en slik erkjennelse er å redusere vår egen olje- og gassaktivitet, og bruke frigjort kapital og menneskelige ressurser til investering i fremtidsrettet virksomhet, alternative energikilder og tiltak for energisparing.
Ap, H, Frp og flertallet i Sp er på ville veier og forakten er velfortjent. Men til høsten er det valg av nytt Storting. Da er det du som er sjefen om du bruker stemmeretten din.
Dag Neiden
Leder Naturvernforbundet i Salten