Rovdyrkapitalisme

Betegnelsen ”rovdyrkapitalisme” ble benyttet av Kåre Willoch da Staten skulle selge den nedlagte flyplassen på Fornebu. Området ble solgt til høystbydende. Samfunnsinteresser ble ikke vurdert. Spekulantene flokket seg, og området ble bygget ut for å gi maksimal fortjeneste til investorene. Boligprisene ble deretter.

SCANPIX
SCANPIX

Rovdyrkapitalisme bedrives av private og offentlig eide selskap – det er ingen forskjell.

Innen energisektoren er dette svært tydelig. Det er både i statens og oljeselskapenes interesse å produsere mest mulig olje og gass – og kamuflere de negative konsekvensene av dette. Positive ringvirkninger fremheves; virksomheter på land vil – dersom bedriftene kan levere de laveste og beste anbudene – kunne bli leverandører til olje og – gassindustrien, og derved gi økonomisk bidrag til lokalsamfunnet. Medaljens bakside er tidsperspektivet på velstanden. Når det ikke er mer å hente under havbunnen, må leverandørvirksomheter på land finne nye markeder. Det blir ikke enkelt når de tradisjonelle næringsveier på sjø og land er desimert.

Det er mange som advarer mot en slik utvikling der kortsiktig gevinst overskygger de langsiktige konsekvensene. Vi vet hva som skjer når et samfunn er basert på utnyttelse av en ikke fornybar ressurs. Nedlagte gruvesamfunn er eksempler.

Nord-Norge er en skattkiste som mange vil ha del i; olje og gass, mineraler, fisk, vannkraft og turisme. Det burde være i alles interesse at disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Det betyr at olje -, gass- og mineralutvinning må skje på en slik måte at de fornybare ressursene ikke forringes. Ut fra dette kan ikke olje-og gassutvinning i verdens mest fiskerike område forsvares.

De som henter ut olje, gass og mineraler bedriver en ”hit and run” virksomhet. Verdiene realiseres og pengene forsvinner ut av landsdelen. Svært meget havner i statskassen og forvaltes i henhold til ”handlingsregelen” – dvs. at pengene investeres i andre lands virksomheter og infrastruktur. Slik er det også med statens inntekter på vannkraft (salg og avgifter) – de havner i den samme kassen. Nordland har et betydelig kraftoverskudd – og større blir det etter hvert som folketall og antall bedrifter reduseres. Til tross for dette vil regjering og storting bygge ut småkraftverk og vindmølleparker. Dette er anlegg som vil forringe naturlandskap og det biologiske mangfoldet, og derigjennom også ha konsekvenser for reiselivsnæringen. Strøm fra slike energiverk er også svært kostbar. For staten spiller dette ingen rolle; befolkningen betaler strømregningen uten å kny – også prisen for å få den overført til Europa.

Fiskerier og oppdrettsnæring er et eget og omfattende tema. Det er tydelige tegn på at forvaltningen ikke er bærekraftig. Det er stadig flere fiskeslag som rødlistes –  er i faresonen for utryddelse. Noe av dette kan tilskrives fiskeoppdrett. Det skal over 2 kg. biomasse – som hentes fra havet – for å produsere 1 kg oppdrettslaks. 

Det er mangt og meget oppegående politikere kunne ha grepet fatt i —.

Den 27.februar skrev Bjørnar Nicolaisen fra Andøya et tankevekkende debattinnlegg i avisen under tittelen ”Vi ranes på høylys dag”. Les det!

Dag Neiden

Naturvernforbundet i Salten