Vefsna og gyrobekjempelsen

Det er nå over 30 år siden elvene i Vefsnregionen ble infisert med gyro, og Naturvernforbundet mener at det er en stor feil at det ikke er gjort noe for å bekjempe denne. Smitten har hatt gode betingelser for spredning, selv om man de seneste årene har gjort forsøk på å avgrense smitteområdet.

Det er gjennomført mange rotenonbehandlinger i Nordland fra 1991 og fram til i år. De fleste behandlingene har gitt et vellykket resultat, og av opprinnelig tre smitteregioner er gyroen nå utryddet fra to (Salten og Rana). Gjennom disse årene er behandlingsmetodikken kraftig forbedret. I lys av dette mener vi sannsynligheten for å lykkes med behandlingene i Vefsna-regionen er like gode som den var for Beiarn og i Rana.

Bruk av plantegiften rotenon er ifølge fagmyndighetene den eneste måten å bli kvitt parasitten på i denne regionen. Selv med de mengdene det her er snakk om er det etter miljøverndepartementets vurdering ikke sannsynlig at behandlingen vil gi uakseptable miljøvirkninger på lang sikt. Det er likevel satt vilkår om å gjennomføre tiltak for å beskytte rødlistede arter som ål og elvemusling under behandlingen.

Naturvernforbundet har derfor ikke gått imot rotenonbehandling av gyrosmitten selv om vi er klar over de svært negative effekter for mange sårbare organismer. Parasitten er en alvorlig trussel mot laksen. En metode som går ut på å drepe verten for å ta knekken på parasitten, er å gjøre alvorlig skade. Behandlingen av Vefsnavassdraget er både omfattende, komplisert og kostbart. Vårt prinsipielle syn er at rotenon er en miljøgift som bare må brukes når sjansen for å nå fram med andre metoder er liten. Det vil være for stor usikkerhet med surt aluminium, selv om metoden der også er forbedret etter mislykkede behandlinger m.a. i Steinkjervassdraga. I mindre vassdrag bør aluminium, evt. supplert med rotenon i vanskelig tilgjengelig partier benyttes. Videre mener Naturvernforbundet at det må forskes mer på om laks over tid vil bli resistent mot Gyrodactylus salaris og utvikle levedyktige bestander.

I debatten om rotenonbehandling har Kurt Oddekalv i et leserinnlegg gjort Naturvernforbundet til en hovedsak og gått til frontalangrepet. Usaklige sleivspark er jo blitt et kjennetegn for Oddekalv, og det er lett å leve med. Det svekker imidlertid den faglige diskusjonen om å bekjempe gyro og dermed bedre vilkårene den Nord-atlantiske laksstammen.

Naturvernforbundet legger stor vekt på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Vi er oppriktig interessert å få dokumentert om naturen selv vil ordene opp i gyrosmitten. De vanskelige avveininger om bruk av rotenon i Vefsna tar vi, som den medlemsstyrte, åpne og demokratisk organisasjonen vi er, i nært samråd med våre lokale kontakter. Vi har heldigvis ingen organisasjonseier, Kurt Oddekalv, som bestemmer alt.

Erling Solvang
Leder Naturvernforbundet i Nordland