Verden vil bedras.
Det er mange som har store drømmer om hva olje og gassfunn utenfor Lofoten og Vesterålen kan gi av velstand i landsdelen. Det er ikke noe som tyder på at noen vil være sanndrømt. Oljeselskapene har sine metoder for å fyre opp under forhåpningene.
De lover arbeidsplasser både på land og sjø – og dessuten vil Norges velstand stå på spill når olje og gassbrønner tørker ut.. Derfor må alle skjønne at vi må finne nye forekomster så raskt som mulig, slik at statskassen fortsatt kan fylles med olje og gasspenger.
Det er ikke Norges velferd som driver oljeselskapene – det er egen profitt. Det er en tilstand av symbiose mellom oljeselskapene og staten – det som er godt for oljeselskapene er godt for staten.
Nord – Norge preges av fraflytting. Det er ikke bare antall fraflyttede som er bekymringsfullt, men særlig at unge etter utdanning ikke kommer tilbake til landsdelen. Kan olje og gassfunn utenfor kysten vår endre noe på dette? Det vi vet er at nye gass – og oljefunn utenfor Lofoten og Vesterålen inngår i en plan for å legge rørledninger langs hele norskekysten, slik at alt som pumpes opp kan bringes til Europa på enkleste måte. Det blir derfor ingen ilandføring av olje eller gass – og det blir derfor svært få nye arbeidsplasser. De som arbeider på plattformene kommer fra hele landet. De flys inn til plattformens helikopterdekk. Høyt utdannet personell bor stort sett i oljemetropolen Stavanger. Til rørleggingsprosjektet kan Nordlendingene få en del servicearbeid og jobben med å produsere steinmasser til rørtraseen – slik som på Helgelandskysten. Dersom ulykken er ute kan vi også få arbeid i noen år med å fjerne oljesøl og døde sjøfugl – Dette arbeidet må i så fall en del politikere og oljedirektører delta i.
Det sies at det er håp i hengende snøre. I vårt snøre henger det fisk og annen sjømat, forutsatt at ressursene forvaltes på en god måte, og at vi ikke bedriver den risikosporten det er å produsere olje og gass midt i ”matfatet”. Vi har også fornybar energi på snøret – havstrømmer og tidevann. Utbygging av disse energikildene vil skape varige arbeidsplasser i alle varianter. Det kalles bærekraftig utvikling.
Dag Neiden
P.s.
En velansett professor i økonomi – Michael Hudson – sier at nasjoner som planlegger langsiktig, forsøker å omsette så mye av sine valutareserver og verdipapirer som mulig i naturressurser og teknologi. De investerer i sin egen økonomiske fremtid, og han anbefaler å begynne med å investere i hjemlig infrastruktur som veier/ kommunikasjon og i utdanning.
Dette til ettertanke —.