– Vi trenger et forbud mot fallunderlag av plast. Det er kritisk at man per i dag ikke vet hvor stort omfanget av lekkasjene er eller hvor store miljøkonsekvenser dette potensielt gir. Myndighetene har for dårlig oversikt og en altfor svak regulering på området, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Kunstige uteområder blir stadig vanligere i Norge. Plasten som brukes i fallunderlag kommer i stor grad fra kasserte bildekk. Denne plasten inneholder tungmetaller og andre miljøgifter, som lekker ut ved slitasje og transporteres via vannveier og blandes i sedimenter. Plasten forurenser også jordsmonn og sprer miljøgifter i nærmiljøet.

En beregning fagbladet Natur & miljø har gjennomført viser at det er minst 8370 plastdekker i norske idrettsanlegg og barnehager, noe som samlet dekker et område på 13 800 dekar. Hvis man samlet all plasten på ett sted, ville den dekket hele Tromsø by med gater, streder, boligområder og torg.

Saken ble på nytt satt på dagsordenen da NRK Dagsrevyen tok temaet opp både 1. og andre oktober i år.

Utbredelsen av plastdekker i barns lekeområder har hatt en eksplosjonsartet utvikling de siste årene. Det skyldes særlig plastens gode egenskaper som støtdempende fallunderlag rundt lekeapparater. Forbudet mot deponi av gamle bildekk som ble innført i 2003 medførte at bransjen måtte finne områder for gjenbruk av bildekk. Barnehager, lekeplasser, fotballbaner og idrettsanlegg bød på en mulighet for gjenbruk av store mengder av dem.

Der man tidligere brukte sand, bark og gress brukes det nå gummi og kunstgress. En undersøkelse Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i 2019 gjennomførte blant sine medlemmer viser at seks av ti barnehager hadde plastdekke i sitt uteområde. Hvis vi legger tallene fra PBL-undersøkelsen til grunn, kan vi anslå at mer enn 2200 norske barnehager har plastdekke. Mange steder har store plastdekker, og det finnes en lang rekke barnehager hvor hele uteområdet er dekket av kunstgress, plast og asfalt.

– Den utstrakte bruken av plast på uteområder bekymrer oss. Særlig barn og unge utsettes for en cocktail av miljøgifter, og plastdekkene øker påvirkningen. For barn som leker på plastdekker er veien fra hånd til munn kort, og vi frykter at plasten kan være skadelig både for natur og helse, sier Gulowsen.

I en gjennomgang av bruken av plastdekker påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) at vi vet for lite om skadevirkningene ved falldekker. Instituttet advarer også mot bruk av resirkulerte bildekk i fallunderlaget. FHI anbefaler foreløpig ikke å bytte ut resirkulert gummigranulat i støtdempende fallunderlag og -matter. Instituttet sier likevel at det ikke bør brukes resirkulert gummigranulat ved påfyll av granulat eller utskifting av underlaget.

Naturvernforbundet har tatt stikkprøver fra plastdekkene i flere barnehager på Østlandet og sendt dem til analyse hos Norsk institutt for luftforskning (NILU). De foreløpige resultatene viser at barnehageplasten inneholder ulike miljøgifter som tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere. Nivåene av klorparafiner er særlig bekymringsverdig. Det ble funnet opptil 9 milligram klorparafiner per gram i plastdekkene. Det er like mye som i farlig avfall.

– Når plastdekkene skal deponeres, må de behandles som farlig avfall. Da sier det seg selv at vi ikke kan bruke slike materialer som underlag i barns lekeområder på idrettsbaner og andre uterom, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.