NOA, med støtte fra Oslo og Omland Friluftsråd, fikk i 2021 redusert omfanget av det planlagte forsvarsanlegget på Gyrihaugen, men kunne ikke stoppe prosjektet.

Terrenginngrepene ble omfattende og irreversible. Blant annet ble en svært viktig naturtype gjennomskåret av den nye veitraseen.

Da adkomstveien var ferdig bygget og topp-punktet planert ut sommeren 2023 – med omfattende naturødeleggelser som konsekvens – meddelte Forsvarsbygg at Gyrihaugen likevel ikke kunne benyttes som radarlokalitet.

Forsvarsbegrunnelsen som utgjorde grunnlaget for tillatelsen, berodde på en feilaktig radarteknisk utredning.

Vedtaket om dispensasjon fra markalovens byggeforbud burde derfor etter kommunedirektørens innstilling kjennes ugyldig. Det politiske flertallet i hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning i Ringerike kommune var av en annen oppfatning og stemte mot kommunedirektørens innstilling i august 2024. Utvalget vedtok i stedet å gå «i dialog med Forsvarsbygg og berørte grunneiere om istandsetting». Omforent plan for istandsetting skal deretter legges frem til godkjenning i det samme utvalget.

Ringerike kommune har med dette vedtaket satt seg ut av posisjon til å kreve opprettingstiltak fra Forsvarsbygg og omfanget av istandsettingen synes overlatt til grunneiernes ønsker og Forsvarets velvilje. Markaorganisasjonene er holdt utenfor den videre prosessen.

NOA følger opp saken for å begrense / rette opp veiens skadevirkninger på natur- og opplevelseskvalitetene ved Gyrihaugen og har påklaget utvalgets vedtak til Statsforvalteren.