Mange har i den senere tid uttrykt bekymring og beklagelse i forbindelse med omfattende hogst i Bærumsmarka. Enkelte mener det er trist hvordan skogeiere tar seg til rette. Naturvernforbundet i Bærum beklager også den omfattende skogsdriften. Spørsmålet er imidlertid om skogeierne tar seg til rette? I henhold til gjeldende praksis utnytter de bare sin private eiendomsrett ut fra et ønske om å tjene penger. For skogeiere har hogst av tømmer fra uminnelige tider vært en viktig del av næringen.

Er det så noen grunn til å beklage praksisen? Ja – tidene har forandret seg. I dag foregår en vesentlig del av hogsten med store hogstmaskiner med lassbærere. Disse er uhyre effektive og kan ta seg frem til bortgjemte skogteiger. På grunn av vekten lager de ofte dype hjulspor i terrenget. Fordi kostnadene er store, må driften foregå hele året – ikke bare på frossen mark som i tidligere tider. Dette fører til enda større skader. Hogsten er nå så omfattende på Krokskogen og i andre deler av Marka at disse er på vei til å kunne betegnes som industriområder. En trenger ikke dra lenger enn til Burudvannet for å få en forsmak på dette. Etter hvert som de store hogstflatene gror til, vil de bli nærmest ufremkommelige og inneholde få arter. Mange vil spørre om dette er mulig i henhold til Markaloven. Denne loven regulerer imidlertid ikke skogsdriften! Skogeierne må riktignok søke om tillatelse til hogst etter Skogloven, men jeg har ennå ikke sett en avslått søknad.

I Markaloven (Ot.prp.nr. 23) står det blant annet at lovens formål er å fremme friluftslivet og å tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Hensynet til friluftsliv og naturopplevelse gis forrang i forholdet til hensynet til bærekraftig bruk til andre formål. Også kommende generasjoner bør få oppleve Markas unike kvaliteter som natur og rekreasjonsområde. Det foreslås et særskilt vern for å sikre spesielle områder i Marka med store naturopplevelses verdier. For økonomisk tap som følge av vernevedtak rettet mot skogsdrift, kan det kreves erstatning etter alminnelige rettsgrunnsetninger.

Det er tilsynelatende ingen som tar hensyn til § 11 (Særskilt vern av friluftslivsområder) i Markaloven verken myndigheter eller regulerende instanser! Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har foreslått enkelte Eventyrskoger ut fra klare definisjoner på opplevelsesverdi. I disse gammelskogene er det god avstand mellom trærne og det er lett å ta seg fram både sommer og vinter. Artsmangfoldet er stort og det er en opplevelse å gå også utenom oppgåtte stier. NOA har foreslått disse skogene midlertidig vernet uten respons. Klager på hogst innen de samme skoger blir avvist. Skogeierne synes å ha hastverk med å gjennomføre flatehogst i områder som kanskje kan bli fredet. Årsaken kan trolig finnes i en uttalelse fra statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet den 25. februar i Aftenposten: ”2010-budsjettet er i stor grad bundet opp i tidligere vern. Skal vi klare å løfte skogvernet, er vi avhengig av en økning i budsjettene fremover.” Skogeierne tror altså ikke at de får tilstrekkelig erstatning for vernet skog. Politikerne velger tydeligvis å vente. Om kort tid er det ikke mer å verne. Det vil si om hundre år er hogstfeltene kanskje igjen blitt gammelskog slik at våre barnebarns barnebarn kan få naturopplevelser. Er det dette Markaloven mener med kommende generasjoner?

Det er ufattelig for meg at ikke Norge har råd til å ta bedre vare på vår mest benyttede utmark ved å kompensere skogeierne skikkelig for vern eller ved å subsidiere plukkhogst slik at inngrepene i naturen blir sterkt redusert.

Øivind Grimmer

Styremedlem Naturvernforbundet i Bærum