Av tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg H, Rakel Surlien SP, Guro Fjellanger V, Knut Arild Hareide KrF, Thorbjørn Berntsen AP og Bård Vegar Solhjell SV.
Lars Haltbakken, Naturvernforbundet.

Denne kronikken sto på trykk i VG 17. november 2014

Stillheten, de hvite viddene, skogens ro – det er det vi søker en flott vinterdag. Når unge og gamle strømmer ut i nærområdene, fra egnede utfartssteder, fra egne hytter eller ut i det unike hyttenettverket til Turistforeningen. Vi har lært, fra langt inne i oss selv, å glede oss over den rike tilgangen vi har på stille natur, over gleden ved å bevege oss med naturens egen rytme og med alle sanser kunne ta inn mangfoldet av inntrykk som den norske vinternaturen byr på.

Et folkehelsetema? Å stille spørsmålet skulle være unødvendig, men temaet er unevnt av regjeringen. Til tross for at støyende motorferdsel går dårlig i hop med roen, stillheten og de fysiske utfordringene vi søker ute i naturen. Mens skigåere vanskelig kan sjenere snøskutertrafikantene, vil snøskuterne i høy grad kunne ødelegge for opplevelsen og gleden over det skigåeren oppsøker; mental og fysisk helse i hvert stavtak. Utbredt fornøyelseskjøring med snøskutere vil fortrenge skiløpingen fra store områder og vil forsere en overgang fra aktivt til passivt naturbruk. Folkehelseinstituttet er inne på det samme i sin kritiske uttalelse til den nye loven.

Formålsparagrafen i motorferdselloven etterlater ingen tvil om at motorferdsel i utmark står i motsetning til viktige fellesskapsverdier som samfunnet har ønsket å slå ring om: «Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og å fremme trivselen». I lovens forarbeider heter det at hensikten er «å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og slik søke å begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring».

I regjeringens høringsbrev om saken kan det se ut som om regjeringen ønsker å etterleve formålsparagrafens intensjoner, til tross for at de vil endre loven til fordel for utbredt fornøyelseskjøring. Det er »ikke ønskelig med en markert økt motorisering av norsk natur», «økt støy og trafikkbelastning er negativt både for friluftsliv og for sårbart naturmangfold», det er fortsatt «et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig», heter det i brevet.
 

Beklageligvis er det ikke samsvar mellom slike utsagn og realitetene i regjeringens forslag. Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen har unnlatt å utrede omfang og konsekvenser av et forslag som innebærer et historisk skifte i norsk utmarksforvaltning, i negativ forstand. Regjeringen vil tillate kommunene å legge ut løyper over alt hvor ikke særlige hensyn tilsier noe annet. Flere tusen kilometer med snøskuterløyper gjennom svære skog- og fjellområder kan bli tilgjengelig. I Sør-Norge vil omfanget av snøskutertrafikken mangedobles. Legger vi svenske forhold til grunn, vil vi om få år kunne ha 200 000 snøskutere klar til bruk i terrenget.

I tillegg kommer ulovlig kjøring, som over alt følger av den lovlige. Selv ikke i avgrensede områder avsatt til friluftsliv eller i villreinområder vil regjeringen ha et konsekvent forbud mot skuterløyper. Det nye forslaget er i det hele tatt ikke forenlig med å «begrense motorferdsel i utmark mest mulig», og regjeringens utsagn om dette er verken troverdig eller realistisk.

Konsekvenser for naturmangfoldet er heller ikke utredet. Det forutsettes i stedet at kommunene unngår å legge løyper i vernede eller foreslåtte verneområder. Men en flekkvis skjerming fra snøskutertrafikk løser ikke utfordringene for et sårbart dyreliv som om vinteren går på sparebluss. Tungt trafikkerte løyper vil medvirke til fragmentering av leveområder. Støy og massiv trafikk vil åpenbart kunne virke forstyrrende inn på adferd, næringsopptak og overlevelse. Konsekvensene for utsatte arter i norsk vinternatur som rovfugl, villrein, rype, fjellrev, hare og skogsfugl er i det hele tatt ikke vurdert. Hva med naturmangfoldlovens føre var-prinsipp? 

Vi stiller oss i det hele tatt uforstående til at regjeringen vil medvirke til et så radikalt regimeskifte for forvaltningen av norsk natur. Endatil uten å utrede virkningene for folkehelse, friluftsliv, naturmangfold og klima. Regjeringen har også gått med harelabb over de administrative og økonomiske virkningene, og samt kontroll- og sanksjinbehovet som følger av det vidtrekkende forslaget. En lang rekke tunge høringsinstanser har pekt på det samme, og blant annet vist til Grunnlovens viktige § 112: «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen.»

Vi ønsker ikke mer snøskuterkjøring i naturen, men det påligger uansett regjeringen et soleklart ansvar for å innhente relevant kunnskap som kan belyse konsekvensene av forslaget. En viktig del må være å redegjøre for utviklingen i Nord-Troms og Finnmark, der fornøyelseskjøring har fått utvikle seg over flere tiår. Dersom slike utredninger bekrefter at vi må regne med skadevirkninger for folkehelse, friluftsliv eller naturmangfold, må også regjeringen ta konsekvensen av dét.

Vil du støtte kampen for en fortsatt stille natur? Gi en gave til Naturvernforbundets arbeid!