Men protestene mot naturødeleggende vindkraft stopper ikke med det. Problemet er at både Bru og Rotevatn har vært for opptatt av å produsere mer energi i stedet for spare på den energien vi har. Å redusere energiforbruket er det viktigste vi kan gjøre for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen.

Denne våren har regjeringen lagt fram den ene krisepakken etter den andre. Mens den svarte krisepakken med skattelettelser til oljeindustrien fikk mye oppmerksomhet, gikk den «grønne» omstillingspakken under radaren. Slik er det gjerne i oljelandet Norge. Oljenæringen trengte et bredt forlik på Stortinget for å sikre forutsigbare rammevilkår. Det samme var tydeligvis ikke like viktig for næringene som skal omstille Norge.

Spesielt skuffende er det at småbedrifter som arbeider med varmepumper, solenergianlegg og energieffektivisering, og folk flest som vil gjennomføre slike tiltak, er glemt i regjeringens krisepakker.

Naturvernforbundet lanserte i fjor høst en rapport som viste at full utfasing av fossil energi innen 2040 er mulig å oppnå uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren og en styrt avvikling av petroleumssektoren.

Regjeringen har i Granavolden-erklæringen slått fast at det skal spares 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030. Det tilsvarer forbruket til en halv million husholdninger, 15 Alta-kraftverk eller nesten 90 vindkraftverk tilsvarende anlegget på Haramsøya.

Vindkraftdebatten vil ikke stilne med endringene regjeringen nå har foreslått. Det er allerede gitt konsesjoner til prosjekter som aldri skulle vært tillatt. Men politikerne har i hvert fall skjønt at det ikke er så populært å klippe snorer ved åpningen av nye kraftverk. Kan vi håpe at de nå vender oppmerksomheten mot den konfliktfrie kraften vi kan frigjøre fra norske bygg?

Stortinget har akkurat vedtatt å bevilge 2 milliarder ekstra til Enova. Men de pengene skal i utgangspunktet gå til teknologiutvikling i industrien. Det er både viktig og nødvendig, men hvorfor satser vi ikke på kjente tiltak som vi vet fungerer? Enova har varslet at støtten husholdninger kan få til å gjennomføre energitiltak, reduseres i 2021. Husholdningene bidrar med langt mer penger til Enova gjennom nettleien enn de får tilbake i støtte. En bred samling av 22 organisasjoner har derfor gått sammen og bedt om at Enovas støtte til de som vil gjennomføre energisparetiltak, forsterkes. Klima- og miljødepartementet skal inngå en ny avtale med Enova, og da forventer vi at regjeringens eget mål om energisparing nås.

Naturvernforbundet vil doble Enovas støttesatser for energitiltak i husholdningene. Vi vil også utvide Enova-tilskuddet fra helhetlig oppgradering av boliger til å omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak. Borettslag og sameier må bli egen målgruppe i Enovas program. I tillegg må Enova innføre en landsdekkende støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier.

Asker kommune har innført en egen støtteordning til energitiltak i husholdningene i mangel på støtte fra Enova. Det hjelper Askers innbyggere og lokale bedrifter. Kommunen tilbyr også gratis energirådgivning, med hjemmebesøk og gode tips til hva som kan gjøres for å spare energi, og på den måten spare naturen for kraftutbygginger.

Dette er ikke en oppgave for kommuner alene. Nasjonale myndigheter må ta energisparing på alvor. I stedet for krisepakker til oljeindustrien og nye vindkraftutbygginger må vi realisere det store potensialet som er i alle tiltakene i de tusen hjem. Til sammen kan det bli Norges største kraftverk.

Innlegget stod på trykk hos ITromsø