Rygjavern og Posten
Kanskje det forsvant i julestria – det siste nummeret av Rygjavern? Fortvil ikke! Bladet kan du lese her, fyldigere og mer innholdsrikt enn på mange år. Men det er mørke skyer på himmelen, også kalt Posten.
Rygjavern har lagt bak seg sin 36 årgang og vi har ambisjoner om fortsette utgivelsene av bladet også i 2012.
Men det er på tross av monolpolbedriften Posten. Den statlige og sterkt kommersialiserte bedriften klager over at brev- og bladsendingene minker. Men det er krokodilletårer. Statsbedriften gjør hva den kan for å kvitte seg med ulønnsomme brev og bladkunder. Strategien er enkel og effektiv: Øk portosatsene så mye at kundene gir opp og legger ned papirproduktene sine.
Neste år øker portoen på Rygjavern med 15 prosent. Vi må betale langt mer i porto enn det koster oss å få trykket bladet. For mens portoutgiftene har blitt mangedoblet i løpet av de siste to tiårene, har trykkekostnadene i samme periode stått stille eller endog gått ned.
En ting er at arbeidsplassene i grafisk bransje forsvinner jamnt og trutt. En annen ting er konsekvensene for den frie ytring og debatt. Posten har i praksis avviklet sitt samfunnsansvar. Det er ikke viktig for Posten å sikre at politiske, frivillige organisasjoner med svak økonomi får distribuert informasjon og debatt i en mediekanal som når ut til folk flest.
Politikerne ivrer tilsynelatende sterkt for ytringsfrihet og de friviilige organisasjonenes viktige rolle og funksjon i samfunnsdebatten. Men Postens regning vil de ikke ta. Da svekkes eller forsvinner stemmene fra frivillighetsarbeidet og organisasjonene blir satt i dårligere stand til å rekruttere og bygge.
Er det ikke dette vi kaller dobbeltmoral?