– Dette er utrolig skuffende. Hagesentrene selger faktisk planter som de vet gjør stor skade i naturen. Nå må myndighetene gripe inn og innføre strengere regler. Det er helt tydelig at bransjen ikke greier å ta ansvar for dette selv, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet har undersøkt nettsidene til 11 hagesentre, planteskoler og frøforhandlere for på jakt etter planter som står på Artsdatabankens fremmedartsliste. Dette er hva vi fant i Fremmedartsundersøkelsen 2019:
▪ 20 fremmede arter i kategorien «svært høy risiko» selges i Norge.
▪ Fem planter står på forbudslista som trer i kraft fra 2021; alaskakornell, høstberberis, sprikemispel, grønnpil og skjørpil.
▪ Ingen av forhandlerne hadde informasjon på sine nettsider om hvilken risiko plantene utgjør.
▪ Én plante som står på forbudslista som trådte i kraft i 2016; gravbergknapp, var til salgs i nettbutikken til Plantasjen, men ble raskt fjernet da Naturvernforbundet og NRK gjorde dem oppmerksomme på det. Plantasjen sier at planten ikke er til salgs i Norge.
▪ Spredning av fremmede arter er en av de viktigste årsakene til at arter blir utryddet, ifølge FNs naturpanels siste rapport.

Naturvernforbundets undersøkelse viser at salg av høyrisikoartene er svært utbredt. Hele 10 av 11 undersøkte forhandlere tilbød en eller flere fremmede planter i kategorien «svært høy risiko» på sine nettsider. I tillegg kommer en lang rekke planter i kategorien «høy risiko».

Flest planter i med svært høy risiko hadde Vestby planteskole i Østfold (13 planter). I snitt hadde forhandlerne fem planter med svært høy risiko. Blant forhandlerne er det store hagesenterkjeder som Plantasjen, Hageland og Solhagen.

Høstberberis selges fortsatt i Norge, selv om planten utgjør en svært høy risiko for naturen. Foto: Øystein Folden

Se eget faktaark om Fremmedartsundersøkelsen 2019. 

Det var ingen av forhandlerne som opplyste om at plantene står på Artsdatabankens fremmedartsliste eller hvilket skadepotensial de har. 

– Dette er et brudd på forskriften, som pålegger forhandlerne å informere kundene om fremmede planter som kan spre seg og gjøre skade. Det minste vi kan kreve er at forhandlerne opplyser folk om den risikoen plantene utgjør, sier Håpnes.

Her er de 20 fremmede artene vi fant til salgs i norske hagesentre: Blankmispel,hybridbarlind, fagerfredløs, rognspirea, praktmarikåpe, blåleddved, gravmyrt, skogskjegg, krypfredløs, blåhegg, høstberberis, klasespirea, krypmispel, alpeasal, platanlønn, kurvpil, alaskakornell, sitkagran, sprikemispel og valurt. 

De fremmede høyrisikoartene sprer seg raskt i naturen, hvor de trenger bort naturlige planter og gjøre stor skade. Miljødirektoratet, forskere og miljøorganisasjoner har lenge advart mot salg av de verste skadegjørerne. Likevel har hagesentre og planteskoler fortsatt å tilby plantene, år etter år, i store antall. Derfor ble det innført forbud mot 16 av de verste 1. januar 2016. Ytterligere 14 planter blir forbudt i 2021.

Til tross for dette er fem planter som kommer på forbudslista er fortsatt til salgs i Norge, viser Naturvernforbundets undersøkelse.

Fremmede planter er gjerne innført fra andre land og hører hjemme i andre økosystemer. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk. Artsdatabanken har vurdert plantene etter skadepotensiale. Den siste fremmedartslista kom i 2018 og inneholdt 73 arter i kategorien «svært høy risiko». Naturvernforbundets undersøkelse viser at nesten 30 prosent av dem fortsatt er til salgs i Norge.

– I stedet for å fortsette å selge disse invaderende plantene, så burde bransjen gå foran og selge planter som ikke skader naturen. Det finnes flotte alternativer til skadegjørerne, sier Håpnes.

Les også: Unngå pøbelplanter i hagen