Sklinna er den eneste sjøfuglkolonien mellom Runde og Røst med et komplett utvalg av de vanlige artene knyttet til fuglefjell, og er Midt-Norges viktigste sjøfuglkoloni. Siden Sklinna er et Ramsarområde, et verneområde med internasjonalt ansvar for enkelte arter, er norske myndigheter forpliktet til å sikre at området bevares og ikke utnyttes for forurensning og annen ødeleggelse. Forpliktelsen gjelder ikke bare innenfor verneområdet. Omfattende oppdrettsvirksomhet med forurensning (avføring, fôr og kjemikalier) på grensen til verneområdet, strider med konvensjonen. Langs norskekysten mot Skagerrak er 80 % av taren forsvunnet de siste 20 årene. Tareskogen rundt Sklinna er viktig for artsmangfoldet i området.

Oppdrettsanlegg må søke om tillatelse etter forurensingsloven på grunn av utslippene. Også naturmangfoldloven og vanndirektivet ble viktig i denne saken. Stedet oppdrettsanlegget var foreslått plassert ligger like ved Sklinna naturreservat, som også er foreslått utvidet.

Med forankring inne i eksiterende verneområde ble det søkt om et oppdrettsanlegg med 12 åpne merder pluss andre installasjoner. Til tross for at nyere undersøkelser viser at fuglene bruker områder langt utenfor etablert verneområde for å hente mat, planlegges oppdrettsanlegget bare 450 meter unna dagens grense, som er foreslått utvidet. Det planlagte oppdrettsanlegget var dermed plassert midt i sjøfuglenes beiteområder.

Flere organisasjoner, blant annet Naturvernforbundet, klaget på vedtaket og Statsforvalteren støttet klagene og avslo søknaden. Statsforvalteren sier i sin konklusjon at det er tungtveiende hensyn som taler mot å tillate oppdrett her.

Oppdrettsanlegg står i stor fare for å overgjødsle, slik at oksygennnivået endres. Dette påvirker levevilkårene for en rekke arter i sjø, på land og i lufta. Rømmingsfare for oppdrettsfisk og mulige konflikter når sjøfugl prøver å forsyne seg av oppdrettsfisk forekommer også ofte.