Kraftproduksjon på naturens premisser

Kraftselskapene ønsker å etablere store sol- og vindkraftanlegg i flere natur- og friområder i fylket vårt. Fred Olsen Renewables vil bygge et kombinert sol- og vindkraftverk i et naturområde på Lubergheia mellom Drangedal og Nome. Selskapet vil etablere femtifire 260 meter høye turbiner over et 32 kvm stort område bestående av naturskog med innslag av urørt urskog. Biologer har påvist en mengde rødlistede arter i området – så mange at de vurderer verdiene like store som i Mørkvassjuvet, et naturreservat som ligger like ved og har nasjonale naturverdier. 

I kommuneskogen i Tuddalsdalen i Hjartdal er det planer om å bygge solkraftverk på et 5000 mål stort skogsområde som innebærer å flatehogge et skogsområde tilsvarende 1.000 fotballbaner, hver på 5000 kvadratmeter. Nord for Skien vil Løvenskiold bygge solkraftverket Fossum Sol innenfor et belte med kalkrike bergarter som gir grobunn for sjeldne arter og naturtyper. I Ålamoen i Sauland og ved Elgsjø i Notodden er det også planer om store solkraftverk i naturområder. I Nissedal foreligger planer om etablering av tre solkraftanlegg: Å energi vil bygge et anlegg på om lag 1200 da i Haugsjåsund, Pyur energi har planer om et anlegg i Haugsjåsund, samt et 800 da stort anlegg på Fjone, nær Roan/Våmur villreinområde. Det er også planer om et solkraftanlegg i Fyresdal, hvor det meste av arealet er skogsområder som må flatehogges. 

 Å flatehogge skog og nedbygge natur er ikke bærekraftig verken i et klima- eller naturperspektiv. Det frigjør store mengder karbon, og ødelegger og skader natur, artsmangfold og økosystem. Bevaring av skog og intakt natur er et viktig klimatiltak for å fange og lagre karbon, og som flom- og skredsikring.

I Norge har vi lite inngrepsfri natur igjen. Kraftutbygging står for størst andel av nedbygging av inngrepsfri natur, jamfør Miljødirektoratet. De fleste vindkraftutbygginger i Norge går på bekostning av viktig natur, ifølge NINA. Vindkraft er arealkrevende, og i tillegg til areal til turbinene og området rundt, innebærer det utbygging av anleggsveier, fyllinger og skjæringer. Vindkraftverk vil også påvirke og skade økosystem og artsmangfold ved arealinngrep og habitatfragmentering.       

Det som synes å overses i kraftdebatten er at Telemark alt har ofret enorme naturområder til de store vannkraftutbyggingene på 1950, -60 og -70-tallet, og står for nær 10 % av Norges vannkraftproduksjon. Ifølge SSB produserte Telemark i 2019 13231 GWh og brukte 5708 GWh – en differanse på 7522 GWh. Som fylke produserer vi altså langt mer kraft enn vi forbruker! Fokuset for Telemark bør derfor være på fortsatt energieffektivisering, etablering av solceller på bygg og skånsom effektivisering av eksisterende vannkraftverk. NVE viser til at om en skifter ut løpehjulene i alle norske vannkraftverk over 10 MW, kan vi øke den årlige vannkraftproduksjonen med over 4 TWh på bakgrunn av forbedret turbinteknologi alene. 

Å etablere sol- og vindkraftverk i naturområder er ikke bærekraftig. Selv om sola og vinden er fornybare ressurser, gjelder ikke dette for naturen, artene og økosystemene som ødelegges eller påvirkes negativt. Ved kraftutbygging bør det derfor tilstrebes arealnøytralitet, dvs. å bygge på alt nedbygde områder. Dette løftes frem av fagfolk som den måten vi må bygge på framover for å ivareta natur og klima. Vi har en klima- og en naturkrise og må både kutte utslipp og bevare natur. Gjennom Naturavtalen har vi forplikta oss til å verne 30 % av arealene innen 2030. For å innfri disse forpliktelsene og stanse natur- og artstapet, må vi ta kraftige grep nå og både bevare og restaurere natur. En bærekraftig kraftproduksjon for framtida må derfor være på naturens premisser. 

På vegne av Naturvernforbundet i Telemark

Helge Granlund (leder)