Etter stiftelsen, og fram til generalforsamlingen i 1920, var det etter anbefalinger fra kretsforeningen
foretatt 3 fredninger:

-Ei gran med «krok-kongler», Gibostad, Lenvik
-En bestand av Crepis multicaulis i Næsseby
-En bestand av Polemonium humile på Bugøynes
-Hver av disse 2 planter hadde bare et eneste voksested i hele Skandinavia

Foreningen arbeidet med saker om naturfredning, bl.a:
-Et stykke av skogen overfor Frihetsli i Målselven, hvor der er så godt som urørt skog, legges ut til nasjonalpark
-At høyfjellet mellom øvre del av Budalen, Melhusskaret og øvre del av Tverrelvdalen, legges ut til nasjonalpark
som en direkte forlengelse av den svenske naturpark ved Vaddetjåkko.
-Offerstedet på Saltfjellet, Svartisen og Reveavlsindustrien som trussel mot sjøfuglbestanden var andre store saker.

Sør-Fugløya nasjonalpark
var en av foreningens store saker gjennom mange år:
Konservator T. Soot-Ryen ved Tromsø Museum kjøpte fra Tromsø Handels- & Privatbank A/S i likvidasjon 2. mai 1932 et av Nord-Norges største og rikeste fuglevær, Sør Fugløy, for å få øya med omliggende holmer og skjær fredet til nasjonalpark.
Hele eiendommen er fredlyst som egg- og dunvær tinglyst 1. november 1804, 1. juli 1822, 23. juni 1837, 17. juli 1873, 2..juli 1887 og 19. mai 1917. Det område som ønskes fredet vil bli særskilt skyldsatt i vårens løp og eiendom, men vil bli overlatt Staten eller om så måtte ønskes Tromsø Museum, vederlagsfritt.

Initiativet fra Soot-Ryen og Den Nord-norske Kretsforening medførte fokus på vern av kysten, på sjøfugl og på ærfugl fra Landsforeningens side.

På 30-tallet var forfatteren Carl Schøyen (1877 – 1951) særdeles aktiv i vernearbeidet. Carl Schøyen var en spesiell mann som også hadde en spesiell posisjon her nord som naturens og kystens talsmann, med hyppige foredrag og fortellinger i aviser og kringkasting, om hvorfor man måtte ta vare på av sjøfuglene, e-fugl og ørn.

Hornvika og Nordkapp
1928: Lederen i kretsforeninga engasjerte seg gjennom artikler i bladet «Tromsø» og brev til Landbruksdepartementet for å få plantelivet og dyrelivet i Hornvika og på Nordkapp fredet.
«…således av plantelivet, og dyrelivet, spesielt fuglelivet blir totalfredet og utlagt til naturpark. Foreningen er bekymra for anlegg av kai, og samarbeidet mellom selskapet «Nordkap Vel» og Skogforvaltninga, og at det skal settes i gang anlegg og aktiviteter som er skjemmende for stedets natur.»

Dividalen 1969 – 70
I forbindelse med planene for regulering av Devdisjavre i Målselv har NNV protestert fordi planene er for dårlig utredet, og reguleringene ville berøre den planlagte nasjonalparken i Dividalen. Kommunal- og Arbeidsdepartementet ble derfor anmodet om snarest å få nasjonalparken etablert, i tråd med Stortingets anbefaling fra 1967.

Ei naturverngruppe i Målselv med Torbjørn Kvammen i ledelsen, gjennomførte i 1970 en aksjon mot planlagte reguleringer av Devdisjavre (Dødesvann). Bakgrunnen for aksjonen var frykt for at de planlagte reguleringer representerer første trinn i en større utbygging som bl. a. ville berøre den planlagte nasjonalparken i Øvre Dividal. Med bistand fra forsker Arne K. Sterten (medlem av forbundets vassdragskomité) støtta NNV aksjonen i Målselv med faglige utredninger, pressekonferanse, sekretærhjelp, m. m. Stortinget ga sommeren 1970 konsesjon, men fastslo at ytterligere reguleringer ikke vil tillates.

Naturvernåret 1970

Energikrisa – utslipp og energibruk i 1973

Kraftutbygging og Verneplan for vassdrag
Nært samarbeid mellom Troms Naturvernforening og Tromsø museum

Skibotnvassdraget og Signaldalsvassdraget – Finnmarksvidda 1973.
Tromsø Museum avga en utredning om antatte skadevirkninger ved utbygging av Skibotn-, Signaldal- og Kildalvassdraget.
Rapporten konkluderer med at regulering ikke kan tilrås i noen del av Skibotnvassdraget. Tromsø Museum understreker videre nødvendigheten av ytterligere økologiske og arkeologiske registreringer. Det har hele tida vært NNV’s syn at både Skibotnvassdraget og Signaldalsvassdraget måtte bevares urørt av kraftutbygging.

St.meld. 13 for 1974/75: Miljøverndepartementet vil ta initiativ til opprettelse av et rådgivende ressursutvalg for
Finnmarksvidda og tilgrensende områder. Forbundet forutsatte i sin uttalelse til departementet at Skibotnområdet ble tatt med i utvalgets geografiske mandatområde, og at vedtak om vassdragsreguleringer måtte bero i påvente av utredningen. Hans Prestbakmo, aktiv tillitsvalgt i Troms naturvern, ble engasjert som utvalgets sekretær.

Trålfiske og kystfiske. Fiskerigrensa 1975

Alta-Kautokeino vassdraget, Alta-saka 1979 – 1981
Over lang tid var det foretatt store kraftutbygginger og dramatiske naturinngrep over hele landet – til manges store sorg.
Rennende og brusende vatn har stor verdi for mange. Utbyggingsplanene for Alta- Kautokeino utløste en reaksjon – mot NVE, Statkraft og sentralmakta som overgripere over natur og landskap og kultuverdier. Alta-Kautokeino var dråpen som fikk begeret til å renne over. Nok er nok. Naturelskere og idealister fra hele landet stilte opp sammen med lokalbefolkninga. Mange gjorde en innsats, hver på sitt sted og ut fra sine forutsetninger, også mange av medlemmer i Troms.

Snøscooter og motorferdsel i utmark 1980 –

Forsvarets arealbruk. 1987 –           
Mauken-Blåtind-skytefelt, var et viktig tema, spesielt for lokalaget i Målselv. Slitasje og skade på naturen som følge av de store militærøvelsene i Nato.

Forvaltninga av fiskeressursene i Barentshavet 1986 –

Bymiljø og miøløvennlig byutvikling i Tromsø, 1988 –    
Høringsuttalelser i en rekke saker som, bl. a.
– Utbygginga av Tromsø lufthavn i strandsonen på Langnes,
– Samordnet transportplan
– Pumpestasjoner for kloakk.
– Aksjoner som PVC-frie dagligvarebutikker og Bilfri By.
– Bymiljø, bilisme og transport
– Søppel og avfallsproblematikk

Oljeutvinning langs kysten, på fiskebankene og i Barentshavet
Sårbarhetsundersøkelsene blir vektlagt i liten grad. Partiene inngikk i 2011 et sk. petroforlik som innebar reversering på en rekke sikkerhetskrav og frislipp utenfor Troms og Finnmark.Fylkeslagene i nord sendte felles brev til statsministeren med forslag til tiltak for økt sikkerhet. Brevet er ikke besvart.

Kraftutbyggingsboom – klimaforliket og fornybarsatsinga – fra 2006  
De store naturinngrep som følge av storstilt utbygging vannkraft og vindkraft

– Monsterlinja Hammerfest – Ofoten
– Kampen om vindkraftutbygging; store konfliktsaker på Fakken, Raudfjellet og i Skibotndalen.
– Mange saker om småkraftutbygging truer fjordlandskapene og fjellheimen i hele fylket.

Naturvernforbundet har spesialisert oss på kraftutbygging, vi har dokumentert en rekke feil i konsesjonsbehandlinga og beslutningsgrunnlaget og har etterkyst dokumetasjon av skader og evt. miljlgevinster. Fylkeslaget har vært talsmann for at forbundet må gå sammen med andre store for å kreve Timeout i kraftutbygginga og evaluering av skader og gevinster.

Vegtransport og store vegprosjekter
Stadig mer gods overføres fra båt til  veg, Tromsø kommune lot bygge godsterminal på Leirbakken i Ramfjord, uten kaitilknytning. Kystgodsruta MS Tege som gikk Bodø – Finmark ble nedlagt hølsten 2013. Trailertrafikken har vokst dranatisk både iinternt i byene og på landevegene.

Store veganlegg
– E-8 Ramfjorden samt Balsfjordeidet og Skibotndalen
– Undersjøiske tuneller Bjarkøy, Reinøy
– omlegging av FV 85 Gullesfjorden – Fiskfjorden

Natur- og miljøvennlig byutvikling
Dette er et stort tema med mange undertema og saker. Tromsø kommune er ingen foregangskommune i dette temaet. Det er derfor en stor utfordring å få et aktivt og velfungerende loakllag opp å stå.

Medvirkning og demokrati
Naturvernforbundet er ingen interesseorganisasjon, ingen særinteresse. Det er det utbyggerne og spekulantene som er. Vår oppgave er å ivareta allmennhetens interesser i et langsiktig perspektiv.

Vi arbeider på fritida og natterstid med komplekse saker som fremmes av godt betalte konsuentselskap og lobbiering. Er politikerne og forvaltninga sitt ansvar bevisst?

NVE har fått økte ressurser for å saksbehanlde de store økninga i konsesjonssøknader.
Naturvernforbundet har ikke fått økte ressurser. Naturvernforbundet får ingen vegsaker til høring.
Vi får ingen saker fra Tromsø kommune, og vi var heller ikke med i det store prosjektet «Framtidens byer». Osv.

Måten samfunnsprosessene fungerer på i dag med liberale holdninger overfor store naturinngrep og frislipp på alle kanter forusetter helt andre arbeidsmetoder og rammevilkår enn de vi har forholdt oss til fram til nylig.
Aktive fylkeslag og lokallag i Naturvernforbundet er en forutsetning for et demokrati!