Vasskraftboomen. Fornybar energi – for enhver pris?
30 år etter Alta – en kø av planer om utbygging av elvene i Troms. Folk flest – også politikerne – trur det dreier seg om romantiske små mikrokraftverk. Det er feil – nå handler det om planer som er mange ganger altakraftverket, i sårbare kystalpine fjordlandskaper og urørte naturområder. Vi har ikke behov for…
NVE bruker store ressurser for å kartlegge mulig utbygging av vasskraft.
Potensialalet for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kWh er beregna til rundt 25 TWh. I ressurskartlegginga er også potensiale med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kWh inkludert og utgjør i overkant av 7 TWh. I Troms er potensialet anslått til 2.541 GWh
Se kart tover potensialale for små kraftverk i Troms
Se oversikter over aktuelle konsesjoner i NVE Atlas
Mange ivrige utbyggingsselskap
Mange vil bygge ut elvene og fossene i Troms, og hos NVE ligger det hundervis med konsesjonssøknader fra selskap hele landet. Troms er et av de mest utsatte fylkene. De fleste søknadene blir behandla etter forenkla retningslinjer for småkraftverk, selv om det er flere prosjekter i samme vassdragslandskap/ resipient.
Omfanget er massivt, og flere søknader er under forberedelse. Bare i kommunene rundt Tromsø by er vel 30 saker ute på høring. Ca 10 utbygginger er alt vedtatt. Fram til nå har dette skjedd uten offentlig debatt.
Alta kraftverk brukes som uoffisielt mål på produksjon av elektrisk kraft. Et altakraftverk tilsvarer en årsproduksjon på 655 GWh. Satt i drift i 1987.
Omfanget i Ishavskystens 5 kommuner tilsvarer pt et altakraftverk (Se sammenstillinger, kilde: NVE, 1.11.2010)
Troms Krafts omsøkte prosjekt: 160 GWh
Fjellkrafts omsøkte prosjekt: 140 GWh
Konsesjonssaker i de ulike kommuner pr 01.12.2010, målt i produksjon GWHKommune MeldtSøknadPå høringGodkjent Tromsø 100 300 30 Storfjord 110 39 Lyngen 21 Karlsøy 4 Balsfjord 19 27 Ishavskysten 270 300 90 Antall 24 7 11 Troms 40 545 300 180 Antall 1 60 7 59
Så langt har NVE avslått 2 søknader i Troms, i alt 10 GWh, på landsbasis er det 20% avslag.
Se NVEs oversikt over alle konsesjonssaker her
«Ullsfjordutbyggingene»
Flere selskap ønsker å bygge ut vassdragene i fjellheimen mellom Lavangsdalen, Breivikeidet og Sørfjorden (Moskavuotna). Lokalt kaller man området Meahccivaggi.
Her kan dere lese to brosjyrer selskapene har utarbeidd for å markedsføre søknadene om å bygge ut vassdragene i denne fjellheimen:
Småkraft og Fjellkraft http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=4887&stadium&type=11
Troms Kraft Produksjon AS Ullsfjord – ei bygd i kraft
Det er dessuten søkt om utbygging av de tilgrensende vassdragene mot Lavangsdalen og Nakkedalen.
4. november kl 1900 holder NVE folkemøte på Sjursnes skole om utbyggingsplanene i Ullsfjorden. Kl. 14.00 samme dag har NVE møte med Tromsø kommune.
Norges naturvernforbund: – omfanget av vasskraftutbygging er miljøskadelig
Landsstyret i Norges Naturvernforbund har slått alarm, og bedt om en timeout i behandlinga av vasskraftsøknader. Se oppslaget om «Småkraftverk over stokk og stein»
Naturvernforbundets kampanjeRedd elvene
Naturvernforbundets vassdragsråd
Se bildegalleriet vårt på Facebook «Elvene og fossene».
Les mer om de største utbyggingsselskapene
Det er mange selskap og konstellasjoner, og det kommer stadig nye. Les om de største her
Regelverk og saksbehandling
Det er egne retningslinjer for saksbehandlinga, alt etter størrelse.
- Temaveileder Energitiltak og plan- og bygningsloven
- Konsesjonsbehandling
- Retningslinjer for små vannkraftverk – til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling
Konsesjonsfrie kraftverk
Denne kategorien kraftverk følges ikke opp av NVE , og konsesjonsfritak innebærer at bygging ikke følger vannressursloven, men Plan- og bygningsloven, og da er det i prinsippet kommunene som har oppfølgingsansvar. I rapporten om småkraftverk framkommer problemet med konsesjonsfrie kraftverk. Undersøkelsen viser at dette ikke blir gjort av kommunene. Så og si ingen undersøkte kraftverk er bygd i hht. forutsetningen for konsesjonsfritak. Det klareste bruddet er at det ikke slippes minstevannføring slik Vannressursloven krever for konsesjonsfritak. I 2010 gjennomførte NVE en tilsvarende undersøkelse, som omfatta ca. 50 tilsvarende konsesjonsfrie kraftverk. Kun ett anlegg slapp minstevannføring som forutsatt i vedtaket. NVE har reagert på disse bruddene. I tillegg til manglende minstevannføring, ble andre alvorlig og omfattende brudd i forhold til søknaden avdekt: for stor slukeevne, reguleringer (av vatn), tilleggsoverføringer av andre vassdrag, overdrevne terrenginngrep og konstruksjoner, uferdige bygg, osv. Dette viser at ordninga med konsesjonsfritak for små og antatt konfliktfrie kraftverk i et kritisk lys.Det er et misslighold fra «næringa» som bør få konsekvenser.
Verneplan for vassdrag
Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009. (Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering). Verneplanen består av 388 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. 37 vassdrag i Troms er verna.
Se kart over verna vassdrag i Troms
Subsidier og forventninger
Det er lagt inn en forventning om at denne typen energiproduksjon skal subsidieres i framtida, jfr. «Grønne sertifikater».