Hva gjør ordfører og kommunedirektør for å unngå saksbehandlingsfeil?
E6-utbyggingen mellom Ranheim og Værnes har blitt en underlig historie der hastverket etter å legge asfalt over natur og matjord overkjører ikke bare politiske avtaler om nullvekst i biltrafikken, men også bryter med kravene til miljøutredning.
Leder Ellen Andersson i Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker har sendt dette åpne brevet til ledelsen i Stjørdal kommune. Brevet er også publisert som leserinnlegg i lokalavisene, bl.a. Bladet på nett 27.09.20.
Fylkesmannen har nå konkludert med at Stjørdal begikk saksbehandlingsfeil da kommunestyret i mai vedtok E6-planen: «Fylkesmannen har etter en gjennomgang av klagesaken kommet til at kommunens vedtak ikke var tilstrekkelig opplyst da vedtaket ble fattet, jf. forvaltningsloven § 17. Det skulle ha foreligget konsekvensutredning av planområdets betydning for anadrom fisk før kommunen fattet planvedtaket.» (Fylkesmannens vedtak 31.08.20)
Fraværet av kartlegging av sjøørreten i utløpet av Stjørdalselva, der Nye Veier vil fylle ut nærmere 50 dekar, er altså en saksbehandlingsfeil. Synes ordfører og kommunedirektør at det er greit?
Hva gjør kommuneledelsen for å sikre at naturverdiene blir bedre kartlagt og vurdert i framtidige utbyggingssaker? Et høyaktuelt eksempel er E6 videre nordover, Stjørdal-Åsen. Naturvernforbundet forventer at man tar lærdom og har en mye bedre prosess i forberedelsene av denne reguleringsplanen. Kommunen er ansvarlig planmyndighet. Da må man tidlig stille krav til utbygger som sikrer at naturverdiene er kartlagt på best mulig måte. Kunnskapen må være på plass før planen kan vedtas. Hvordan skal politikerne ellers kunne vurdere konsekvensene av en utbygging på forsvarlig vis?
Stjørdal har en vedtatt målsetting om å være en foregangskommune for miljø, og kommunestyret erklærte i fjor klima- og miljøkrise. Det er fint å ha overordnede visjoner på vegne av klima og naturmangfold, men de er dessverre ikke mye verdt om man ikke faktisk jobber for å nå dem.
Dessverre har kommunen vist liten vilje eller evne til å følge opp krav overfor Nye Veier. Anleggsarbeidet på Hell har allerede startet, selv om Nye Veier ikke har oppfylt vedtatte rekkefølgekrav. Reguleringsplanen fastsetter at det skal lages en plan for Hellstranda, om utformingen av området og støyskjermingstiltak, som skal være godkjent både av Fylkesmannen og Stjørdal kommune «før anleggsarbeid kan starte» (reguleringsbestemmelse 7.1.2). Noen slik godkjent plan finnes per i dag ikke. Det er uhørt at kommunen forholder seg passiv til at Nye Veier har startet anleggsarbeidet i strid med reguleringsplanen.
Som kjent har NTNU nylig startet kartlegging av elveutløpet, som er ventet å pågå ett år med feltarbeid og deretter et halvt år før rapport foreligger. Den vedtatte planen sier: «Forundersøkelsene skal være gjennomført før tiltak/anleggsarbeid i sjøen starter» (reguleringsbestemmelse 7.1.3).
Nye Veier sier derimot at de vil starte utfylling i høst, og har søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er opplagt at oppstart av en utfylling vil forstyrre og forringe undersøkelsene. Samtidig som det bryter med både naturhensyn og regelverk å starte utfylling før området er kartlagt. Da får rekkefølgekravene ingen reell verdi. Kommunedirektøren har tidligere vist til akkurat disse kravene som begrunnelse for at reguleringsplanen i det hele tatt er lovlig vedtatt.
Det er en svært dårlig håndtering av saksbehandlingsfeil å følge opp med nye saksbehandlingsfeil. Hvordan vil ordfører og kommunedirektører sikre at reguleringsplanens miljøkrav blir respektert og gjennomført?