Skilter for å hjelpe folk og fugl
Naturvernforbundet har valgt å skilte og informere om truet tiurleik i Bymarka.
I dag har Naturvernforbudnet i Trondheim satt opp skilt ved noen stier nordvest for Geitfjellet. Stiene går gjennom en tiurleik som står i fare for å dø ut.
«Økt ferdsel er en av hovedårsakene til at denne tiurleiken står i fare, og nå håper vi turgåere vil ta informerte rutevalg når de er på tur i dette området. Vi setter stor pris på allemannsretten. Vi kan og ønsker ikke å nekte noen å gå tur selvsagt. Derfor vil vi informere folk om denne verdien i Bymarka, og håper at mange nok velger å ta hensyn til fuglene.» sier Daniel Bergum, styremedlem i Trondheim Naturvernforbund.
Unge tiurer som skal finne og etablere leveområde velger bort steder den ikke finner fred. Forstyrrelser utgjør en belastning hele året, men er spesielt kritisk nå i leikperioden i april. Det er summen av de mange små og store forstyrrelsene som til slutt kan bli for stor, og selvsagt ikke akkurat den ene stille skogsturen i seg selv, som kan fortrenge tiuren. Vårt råd og ønske er ganske enkelt og todelt ved turgåing i dette området.
- Følg Driftsvegen
- Hvis du skal til Schjølberghytta, kom fra sør-/oversiden og gå tilbake samme vei
Vanligvis er de fleste tilbakeholden med å dele informasjon om tiurleiker, ettersom det kan trekke til seg nysgjerrige som forstyrrer fuglene. Slik situasjonen er nå, med utstrakt ferdsel gjennom det meste av døgnet mener imidlertid Naturvernforbundet i Trondheim at det er nødvendig å gi turfolket anledning til å ta hensyn. En ensom tiur er så forsiktig og vanskelig å finne at et forsøk på å få oppleve tiurspillet i dette området fort bli nettopp bare et forsøk.
Det er ikke uvanlig at tiurene innleder vårspillet ved påsketider. Fullmåne gir lysere netter og kanskje et ekstra drypp hormoner. «Høneuka», perioden røyene oppsøker tilurleiken for parring, kommer vanligvis i slutten av april. Tiurene samler seg imidlertid og måler krefter på leiken i god tid før og holder stand lenge etter dette. Derfor oppfordrer vi folk vil vente helt til 17. mai med å gå feks Gammelstien, eller gå til og fra Schølberghytta fra ned-/nordsiden.
Storfugl (røy og tiur) blir ofte forvekslet med, eller sett på som det samme som orrfugl. Orrfuglene er adskillig mindre stedbunden, mindre kresen på valg av leve- og leikområde, og mindre var for ferdsel. Derfor kan man påtreffe Orrfugl nesten hvor som helst i Bymarka, også nær bebyggelse og der ferdselen er stor. Orrene kan samles til leik ute på åpne myrer, tett på oppkjørte og mye brukte skiløyper, og den kan høres på langt hold. Slik er det ikke med tiuren, som er adskillig større, mer stillfaren og spesielt tilpasset gammel skog. Det finnes ingen tiurleiker og sannsynligvis ikke en eneste storfugl som har fast tilhold i «Skjellbeia bassenget» mellom Storheia, Fjellseterveien og bebyggelsen.
Bymarka har nå ikke mer enn 4-5 aktive tiurleiker. Tre av disse blir jevnlig besøkt for å overvåke bestandsutviklingen. Antallet fugl har de siste årene økt på to av leikene. På den tredje var det bare en voksen tiur våren 2020. Under like forhold ville utviklingen antakelig vært noenlunde lik på alle leikene, men det er en, stor forskjell på dem når det gjelder tilgjengelighet og ferdsel. Gamle stier er blitt breiere og flere nye har oppstått i det truede leikområdet. Kanskje er ferdselen allerede nå for stor, og kanskje nytter det ikke å be folk styre unna den aller viktigste tiurskogen nå på vårparten. Fuglene lever tross alt i skogen og trives ikke med å måtte skygge unna folk 365 dager i året.
Og bare for å nevne det – med en eventuell gondolbane til Våttakammen vil det være over og ut for denne tiurleiken.
Tre barnefamilier var innom Skjølberghytta i dag, bare i den lille halvtimen vi tok en matbit like ved. Vi unner dem virkelig turen og gledet oss med dem i det gode vårværet. Nå håper vi at påskeutfarten i Bymarka blir stor og naturgleden større, nå når turfolket vet om og kan ta hensyn til Bymarkas fastboende.
Til slutt vil vi informere også om at vi har satt opp to viltkamera på tvers av de aktuelle stiene, for å skaffe kunnskap om ferdselsomfanget – identiteten til turgåerne er ikke av interesse, ingen bilder vil bli offentliggjort, alle slettet etter antallet turfølger er talt opp.