Tre sterke næringsaktører, Equinor, Panasonic og Hydro, frister norske kommuner med «grønne» arbeidsplasser ved å invitere kommunen til å nominere tomter til batterifabrikk-formål. Den underliggende argumentasjonen er at dette er grønn industri og at klimatiltak trumfer alle andre hensyn. På grunn av vage løfter om arbeidsplasser har norske kommuner kastet seg rundt og nominert tomter. Og her snakker vi om tomter på 1 km². Infrastrukturkrav kommer i tillegg, men det nevnes ikke nå. Til sammenligning er Midtbyen i Trondheim omtrent 1 km². Bygningsmassen vil være på 200.000 m² og ha 20 meters høyde. Elektrisitetsforbruket til en slik fabrikk tilsvarer en by med omkring 100.000 innbyggere. Ikke småtterier å be om!

Nå gjelder det for politikere og befolkning å forstå hva som er i ferd med å skje.

Saken kjøres fram som en hastesak – bygging må starte senest i 2023 – her er ingen tid å miste. Konsekvensutredninger gjøres derfor bak skrivebord og i all hast. «Å skape en følelse av hastverk og knapphet», er viktige ingredienser i all svindel. Vi synes det er påfallende at store næringsaktører går fram på samme måte.

Kjære kommunepolitikere og myndigheter – vi er ikke engang ferdig med vindprosjektene som har ødelagt kystfjellene. La oss ikke gjøre samme feil om igjen.

Også Naturvernforbundet er opptatt av klima, men vi vet at kloden ikke reddes ved å ødelegge naturen. Tap av natur er en like akutt krise for Norge og kloden som klimakrisen er. Virkelig grønn omstilling tar hensyn til naturens bæreevne, ikke kortsiktige næringsinteresser.

Vi nevner noen motforestillinger:

1. La oss lære av tidligere feil. Dårlig grunnarbeid gir dårlige resultater og store lokale konflikter når konsekvensene går opp for folk.
2. Konklusjonene trekkes før konsekvensene er utredet. I Adresseavisen 25, januar sier miljøsjef Hans Kristian Kviteng i Trondheim følgende: «Dette er ikke ferdig snekret, og vi må jobbe mer med dette i et miljø- og klimaperspektiv. Slik jeg nå ser det er vil de enorme fordelene oppveie ulempene på lang sikt og på et globalt perspektiv.» Hvilke konkret enorme fordeler det er snakk om er uklart, de negative konsekvensene er også uklare. Men konklusjonen er tydeligvis klar.
3. Vi bor spredt her i landet, men det betyr ikke at vi har overskudd av areal. Minimum 1 km² tomt pluss energi, 3.000 m3 kjølevann per døgn, samt veier og annen infrastruktur. Disse arealene er allerede i bruk – av annen næringsvirksomhet, av matproduksjon eller av naturen. Naturvernforbundet ser at kommunene nå nominerer arealer avsatt til friluftsliv, til vern av fugl, dyr og ulike naturtyper. Graves myr opp vil store mengder klimagasser bli frigjort og mange områder blir disponert før de er gjennomgått og konsekvensutredet. Kun 10 % av Norge er inngrepsfri natur – myten om at vi har mye natur å ta av bør stå for fall.
4. Batterier lages ikke av frisk luft og ren energi alene. Det kreves mange sjeldne mineraler. En ekte grønn industri ville hentet mineralene fra eksisterende produkter. Det vil ikke disse utbyggerne forplikte seg til annet enn «kanskje på sikt». Det betyr at mineralene som skal brukes må utvinnes fra svært forurensende og naturskadelig gruvedrift. Batterier, slik de nå produseres, vil aldri i stor skala være en løsning for energilagring i verden. Til det er verdens tilgjengelige materialene for begrenset.
5. Vage og uforpliktende fordeler. Kommuner rundt om i Norge, og spesielt i Trøndelag, har nå gjort et massivt kartleggingsarbeid for utbyggerne, og det har de gjort helt gratis. Hva får de igjen? Knapper og glansbilder. Det snakkes vagt om mange arbeidsplasser. Disse lovnadene er for det første helt uforpliktende og tilfaller bare «vinnerne». Vi har sett fra vindkraftindustrien hvor lite slike lovnader er verd.

«Det grønne skiftet» skjer ikke ved at store næringsinteresser tar for seg av norsk natur. Et skifte betyr også at noe skal bort. La oss heller rette blikket mot eksisterende industri. Hva kan byttes bort til fordel for dette nye? Grønn omstilling skjer først når vi slutter å belaste naturen mer enn den klarer å bære. Alarmklokkene kimer allerede for naturbalansen. Uten reell bærekraftig bruk av jord, vann og luft lager vi flere problemer enn vi løser.

Naturvernforbundet støtter grønn omstilling, men ikke grønnmaling av svarte konsekvenser. La oss sammen legge en helhetlig plan for slike areal- og energikrevende virksomheter, med strenge krav til naturhensyn og til at energien utnyttes effektivt.

La oss sammen bli enige om prioriteringene – ikke la hastverk og press styre prosessen. For etter batterifabrikken kommer datalageret og hydrogenfabrikken. Alle vil kreve store arealer og enorme energimengder, antagelig uten at spillvarmen brukes til noe fornuftig.

Om Equinor virkelig vil redde klimaet kan de redusere sin oljeutvinning. Det har en sikker effekt uten å belaste miljøet.