La Garbergelva renne fritt!
Naturvernforbundet har lenge kjempet for å bevare dette vassdraget med sin storslåtte natur og unike frluftsverdier. Nå ligger søknaden om bygging kraftverk i Prestfossan til sluttbehandling hos Olje- og energidepartementet.
Ser man på et kart over Neadalen som viser kraftstasjoner og demninger i området ser man at den samla belastninga i området er svært stor. Men et område utpeker seg allikevel som uberørt av kraftubygginger. Ned fra Skarvan/Roltdalen nasjonalpark, gjennom Stråsjøen og Prestøyan naturreservat strekker Garbergelva seg. Først som et meandrerende elveløp, så gjennom elvas mange fossefall og til utløpet i Selbusjøen.
Kart over Neadalen viser den samla belastninga for området. (KILDE: NVE)
Flyfoto over Garbergelva med utløp i Selbusjøen. De skraverte områdene er de nevnte nasjonalpark/naturreservat.
Helheten i dette landskapet er unik og det er store naturverdier i området. I en tilleggsundersøkelse som biolog Steinar Vatne har utført på oppdrag fra Naturvernforbundet er det også avdekket store naturverdier som ikke er nevnt i tidligere rapporter. Det blei registrert sju nye naturtypelokaliteter under feltarbeidet. Av disse er fire fosseberg og/eller fosseeng, en bekkekløft, en gammel granskog og en naturbeitemark. Flere rødlistearter, blant annet den sterkt truede flomtvebladmosen nevnes. Elva er også viktig for friluftslivet i flere henseender. Blant annet er den yndet mål for kajakkpadlere fra fjern og nær. En regulering vil føre til redusert vannføring og dermed være en stor trussel mot både artsmangfoldet og friluftslivet.
Det er nettopp på grunn av vassdragets naturverdier at det flere ganger har vært aktuelt i vurderingen av varig vern. Det har også vært fremmet flere forslag om at slikt vern burde bli gitt.
Allerede i verneplan IV fra 1993 gikk «Verneplanutvalget» inn for vern, men man ønsket å se det i sammenheng med planer om etablering av nasjonalpark i området. Da Skarvan- og Roltdalen nasjonalpark ble opprettet, inngikk ikke de nedre deler av vassdraget i vedtaket.
Supplering av «Verneplan for vassdrag» ble foretatt i 2005. I den forbindelse gikk både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkeslandbruksstyret og «Styringsgruppa for supplering av verneplanen» inn for varig vern av Garbergelva. Sistnevnte henviste i særlig grad til helheten i området hvori inngår Nasjonalparken og Naturreservatet.
Vi mener at det er på høy tid at Olje- og energidepartementet avviser konsesjonssøknaden og at Garbergelva får renne fritt til fordel for naturen og framtidige generasjoners glede.