Vårjakt på bjørn er elendig forvaltning
En bjørn ble denne uken skutt fra helikopter i Meråker. Dermed er enda en bjørn skutt på vårsnøen i Trøndelag.
Alette Sandvik, Ellen Marie Andersson og Morten Harper fra styret i Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker hadde tirsdag 17. april dette innlegget på trykk i Bladet:
Meråker kommune har søkt om å jakte på bjørn som snart skal komme ut av hiet. Dette er ikke en god måte å forvalte våre utrydningstrua rovdyr på.
Denne typen vårjakt på bjørn er svært upresis som skadebegrensning, uetisk som virkemiddel og ellers ulogisk i en situasjon hvor bestanden av bjørn ligger langt under Stortingets bestandsmål.
Torsdag 5.4 hadde Bladet følgende overskrift: «Mistet 414 sau på beite i fjor – ber om å få skyte bjørn på vårsnø». Man skulle tro at bjørn drepte alle disse sauene i Meråker i fjor. Slik er det ikke. I 2017 er det dokumenterte tapet av sau til rovdyr i Meråker 77 sauer og 131 lam. Disse tallene er både registrerte dyr som er funnet med spor etter rovdyr og sannsynlige tap av dyr som ikke er funnet. Det er en ganske stor forskjell på 414 som Bladet skriver og 208 som er de reelle tapstallene av dyr som er erstattet. I 2017 var det faktisk historisk lave tapstall til rovdyr. Antall sau på utmarksbeite på landsbasis i Norge har økt i den samme perioden. Alle som vil sjekke disse tallene kan gjøre det ved å gå inn på rovdata.no
I en leder, en uke senere, er ikke redaktøren snauere enn at hun dobler tallet til 900 sau i løpet av to år, og antyder sterkt at de er tatt av rovdyr. Dette er ensidig fremstilling, vinklet mot naturen og alle de lesere som vet bedre hva som ligger bak tallene.
Noen vil sikkert hevde at det er store mørketall her. Men fakta er at de aller fleste sauene som dør på utmarksbeite hvert år, dør av helt andre grunner enn rovdyr. Hvis vi skal anta noe i den ene eller andre retningen, så kan det like gjerne være at dyrene har dødd av fluelarver, satt seg fast i myra eller falt ned fjellskrenter.
Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 13 årlige ungekull i Norge fordelt på ulike rovviltregioner. Med sju (6,9) ungekull i 2017 er bestanden fortsatt langt under det nasjonale bestandsmålet. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert Hedmark, Finnmark og Nord-Trøndelag.
Det å skyte bjørn tidlig på våren er ikke noe målrettet virkemiddel for å redusere tap i beitesesongen innenfor de aktuelle områdene. Bjørn som ligger i hiet eller akkurat har forlatt det, utgjør ingen direkte trussel mot sau, og ofte vil bjørnen legge ut på lange vandringer rett etter vinterdvalen.
Skal vi skyte bjørn bare fordi den er bjørn? Det er ingen som er mot at bønder skal få felle bjørn som gjør skade på husdyr, men vårjakt på bjørn bommer hvis det er formålet. På landsbasis dør årlig 120 000 sau på utmarksbeite. Hvis vi tar vekk all bjørnen i landet vil dette tallet kun bli redusert med et par tusen. Bjørn i Meråker er ikke sauenæringens hovedfiende selv enkelte vil framstille det slik.
Vi lever i en verden med store miljøproblemer. Et av de mest alvorlige er det globale tapet av arter. Det finnes ikke noen «villmark» bakom fjella i Meråker lengre. Bjørnen har ingen nye leveområder å trekke til, selv om den sikkert gjerne skulle ha gjort det. Vi må faktisk klare å leve sammen med de ville dyrene.
Norske rovdyr, inkludert bjørn, er de dyra i verden forskerne har best bestandsoversikt over. Likevel hevdes det regelmessig at det er langt mer bjørn enn det forvaltningen sier. Det er sendt inn mange prøver av avføring fra noe man har trodd var et stort antall bjørner i Meråker. Det viser seg at alle disse prøvene kun har kommet fra to bjørner.
Man bør sikte seg mot en mest mulig økosystembasert forvaltning av naturen. Rovdyrene har en veldig viktig funksjon i naturen i å ta ut syke og svake dyr. Det er en helhet i naturen og økosystemene som vi har blitt kraftig advart mot å ødelegge. Vi har allerede sett litt av hva som kan komme uten store rovdyr i naturen med skrapesyke, CWD og andre sykdommer på hjortevilt og moskus. Ingen vet nøyaktig hvor smertegrensen går for langsiktige innavlseffekter på brunbjørn i Norge, men det bestandsmålet som er satt ligger på et absolutt minimumsnivå i forhold til hva som er biologisk forsvarlig.
Det er veldig mange mennesker i Norge, i Trøndelag og i Meråker som ser verdien av å ha intakte økosystemer med store rovdyr. Nasjonalt er det et stort flertall som setter pris på intakt og levende natur, med levedyktige rovdyrbestander. Rundt 80 prosent av befolkningen vil ha like store eller større bestander enn i dag.
Naturvernforbundet har følgende krav for å følge opp det Stortinget har bestemt om en dobling av bestanden:
1. Reduser antall skadefellingsløyver til et absolutt minimum. Vi aksepterer skadefelling der det er påvist store og akutte bjørneskader på husdyr eller tamrein.
2. Stans lisensjakt på bjørn i Norge inntil bestandsmålet er nådd.
3. Samarbeid med Sverige slik at de reduserer sine jaktkvoter inn mot de norske bjørneområdene og særlig unngå at det skytes binner med unger i grenseområdene.
4. Stans vårjakt på bjørn.
5. Øk innsatsen for å bekjempe krypskyting. Det er kjent at også bjørn utsettes for krypskyting, og dette må bekjempes med alle midler.