Tidenes største prosjekt for restaurering av ødelagt natur blir i dag en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Store fjellområder ved Snøhettas fot, som i nesten 100 år har vært forsvarets skyte- og øvingsfelt på Hjerkinn, er nå tilbakeført til et levende naturlandskap.  165 km2 natur er restaurert. 130 km2 innlemmes nå som en del av Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark, mens resten blir landskapsvernområde.

– Nå får villreinen tilbake viktige trekkveier samtidig som den får økte beitearealer. Fjellrev og en rekke fugler får større tumleplass, naturtyper er gjenskapt og sjeldne arter får flere levesteder. Fjellnaturen er tilbake der det for bare noen tiår siden var titalls kilometer med vei, svære bombekrater og ødelagt natur. Dette er helt utrolig og svært viktig, sier Håpnes.

Forsvarsbygg har hatt ansvar for prosjektet, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt det økologiske ansvaret. Mer enn 47 000 vierplanter er plantet ut, noen områder er tilsådd med naturlig tilhørende frø, mens store felt vokser til fra en naturlig frøbank i jorda. Mange tusen personer har vært involvert i oppryddingen etter skytefeltet. Nesten 5000 store udetonerte bomber og granater er fjernet sammen med 550 tonn metallskrot. 50 kilometer vei og en rekke installasjoner er fjernet og restaurert slik at arealene nå kommer naturen til gode.

– Hjerkinnprosjektet er viktig fordi det viser at vi kan reparere ødelagt natur og gjennom restaurering forsterke naturen og bedre artenes leveforhold. Prosjektet har også gitt oss mye ny og verdifull kunnskap om naturrestaurering som vi må bruke andre steder der naturområder er forringet, sier Håpnes.

Han påpeker at det er gjort en god jobb med praktisk restaurering og innovativ forskning. Svært mye ny og verdifull kunnskap på naturrestaurering er også et viktig resultat.

Vi må snu naturkrisen
Samtidig minner Naturvernforbundet om at verden står overfor en naturkrise der arter dør ut og verdifull natur ødelegges. Verdifulle økosystemtjenester som mat, rent vann og materialer går tapt.

Dette skjer både lokalt, nasjonalt og globalt fastslår verdens fremste naturforskere og blant annet dokumentert av FNs naturpanel. Statusen for norsk natur er heller ikke lystig. For hele 90 prosent av alle våre rødlistede og trua arter er arealendringer og naturødeleggelse hovedårsak til sterkt nedadgående bestander.

– Det pågår en verdensdugnad for arter og natur, men Solberg-regjeringen gjør svært lite for at Norge skal bidra. Rapporten Naturens tilstand 2020 viser at Norge bommer på de 20 naturmålene som verden har satt for 2020. Regjeringen følger heller ikke opp vedtakene som Stortinget gjorde i handlingsplan for natur i 2016, der det står at Norge og verden skal stanse naturtapet innen 2020, sier Håpnes

Det er faglig sett tre hovedgrep som må tas for å stanse artstap:
– Mer vern av natur
– Mer restaurering av forringede naturarealer
– Mye mer bærekraftig forvaltning av naturarealer

– Restaurering er et viktig grep, og Stortinget vedtok i 2016 at minst 15 prosent av forringet natur skulle restaureres innen 2025. Hjerkinn var ikke en del av dette, og foreløpig er svært lite naturrestaurering utover Hjerkinnprosjektet gjort. Det gjøres litt på myr, kystlynghei og noe verdifulle kulturlandskap, men svært lite i forhold til målsetting, sier Håpnes.

Han mener at det er et paradoks at myndighetene med en hånd restaurerer noen myrer samtidig som de med den andre tillater at enda flere myrområder bygges ned og ødelegges andre steder. Naturvernforbundet utfordrer Regjeringen til å gjøre en massiv restaureringsinnsats på forringet natur og samtidig stanse fortsatt nedbygging av verdifull natur.

– Vi går inn i FNs tiår for restaurering av natur og Norge må derfor endre sin naturpolitikk for å bidra til verdensdugnaden for å redde naturgrunnlaget, sier Håpnes.

Dovrefjell er unikt

Dovrefjells mangfoldige planterikdom har vært kjent i mange hundre år. Her har sjeldne arter som dovreløvetann, knutshørapp, norsk malurt og dovrestjerneblom sine levesteder. Villrein har vært jaktet her i tusenvis av år, noe mange fangstgroper, ledegjerder og bueskytterstillinger viser. Fjellreven er reetablert og bestanden i området vokser etter å ha vært borte i noen tiår på slutten av 1900-tallet.

I 1974 ble Dovrefjell nasjonalpark etablert. I 2002 ble en stor utvidelse av nasjonalparken åpent av Kong Harald under navnet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En rekke tilhørende naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder bidrar nå til bevaring av variert og artsrik natur i et økologisk godt fungerende høyfjellsøkosystem.  Her lever fjellrev, villrein, jerv og en rekke rovfugler sammen med moskus, rype og en lang rekke svært sjeldne plantearter. Alle som kjenner og har opplevd naturen, været, villreinen, moskusen og fjellnaturen her oppe vet hvor verdifullt dette unike naturområdet på Norges tak er. Med gjenskaping av store naturområder i det gamle skytefeltet er et nytt og viktig kapittel i Dovrefjells historie skrevet.