Figuren viser antall landbaserte arter i Norge som trues av ulike faktorer. Noen arter trues av flere av faktorene samtidig. Kilde: Henriksen S og Hilmo O (2015) Påvirkningsfaktorer. Artsdatabanken.

På det norske rødlista fra 2015 er 2.355 oppført som truet. Av disse har hele 90 % havnet på listen på grunn av arealendringer. Områdene de lever i forsvinner fordi de bygges ned el-ler omdannes til andre naturtyper.

Tap av natur er den største trusselen for arter i Norge

Skogen er et utrolig artsrikt sted. Hele 60 % av alle arter i Norge lever i skogen! Skal vi klare å ta vare på dette mangfoldet må vi ta vare på mer skog. Disse artene er ikke tilpasset et liv i gran-plantasjer, de trenger naturskog, som dessverre er i sterk tilbakegang.

A de truede artene lever halvparten i eller i tilknytning til skog, Mange av artene som lever i skogen er tilpasset et helt spesifikt livsmiljø, for eksempel liggende døde trær. Når disse livsmiljøe-ne blir sjeldne blir også artene tilpasset dem sjeldne, for de klarer ikke å leve andre steder.

25 % av de truede artene lever i kulturlandskapet. De gamle driftsformene i jordbruket har lagt til rette for et stort biologisk mangfold, som vi står i fare for å tape. På grunn av endringer i hvordan vi driver jordbruk har denne naturtypen gått sterkt tilbake de siste hundre årene, og i dag utgjør den en liten andel av Norges totale landareal.

En gang var store deler av Norge dekket av gamle skoger. Da isen trakk seg tilbake fant furua feste i grusjorda som lå igjen, og sakte bredte skogene seg ut. Fugler, dyr, planter, insekter, sopper og lav i alle fasonger fant sin plass. Århundrer ble til årtusener, og med tiden ble alle knauser, stammer, sprekker og hull fylt av liv.

Nå er det knapt noe igjen av disse gamle furuskogene. Mindre enn tre prosent av norske skoger er eldre enn 160 år. Hele tre fjerdedeler er flatehogd og gjort om til planteskoger og plantasjer, hvor det knapt finnes annet liv enn grantrær med visne grener til langt oppe på stammene.

Men nå har tiden innhentet også disse skogene. I løpet av de siste årene har store flater med gammelskog blitt snauhogd, og grunneierne ønsker å fortsette hogsten. Samtidig har frivillige entusiaster jobbet på spreng med å registrere artsmangfoldet for å rede grunnen for et stort skogreservat.

Frykter rasering av de siste naturskogene

I en ny rapport foreslår Miljødirektoratet og Landbruksdepartementet en ordning som kan føre til at de minst økonomisk lønnsømme skogene blir vernet, ikke de biologisk mest verdifulle områdene. Rapporten ble laget på bestilling fra Regjeringen, som ønsket en utredning om skogvern. Økonomi, lokal tømmertilgang og skogeiernes egne interesser ble lagt som hovedpremisset for vern, ikke verneverdiene. Nå har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet kommet med en rapport om hvordan dette kan gjøres. Naturvernforbundet  ber klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om å skrote rapporten.

Naturvernforbundet mener at en slik tilnærming betyr at et biologisk verdifullt skogområde kan byttes vekk og hogges hvis et annet område kan vernes i stedet for. Det betyr en alvorlig svekkelse av kvaliteten på skogvernet.

– Det medfører at det ikke er de biologisk mest verdifulle områ-dene som vernes men de som er minst økonomisk interessan-e. Det er skandaløst at det er økonomi som skal styre skog-vernet i enda sterkere grad på bekostning av økologi og biolo-gisk mangfold. Vi forventer at regjeringspartiene Venstre og KrF ikke lar seg lure inn i denne fellen og at de avviser all videreføring av denne rapporten, sier Håpnes.

Tilnærmingen strider mot Stortingets intensjon om høy kvalitet på skogvernet, og det er i konflikt med internasjonale avtaler.

Stortinget krevde allerede i Stortingsmeldingen «Natur for livet» i 2016 at all hogst i disse skogene må opphøre inntil nye, fagbiologiske, næringsuavhengige registreringer av gammel skog er foretatt., men så langt er det ignorert av regjeringen

Les hele artikkelen om forslaget som bør skinlegges,